Jegerbruden

Utenfor en kro i skogen finner et skytterstevne sted. Kilian har akkurat hatt et bra skudd, men Max har ikke vært like heldig, noe som gjør at folk gjør narr av ham. Kuno støtter Max, og får ham til å melde seg til skytterprøven neste dag. Prisen han kan vinne er stillingen som forstmester og den vakre Agathes hånd. Man spiller opp til dans hvoretter alle går inn på krogen. Kun Max blir sittende å fundere. Han elsker Agathe og er redd for å skulle tape anseelse ved å skyte dårlig neste dag og dermed miste henne for bestandig. Samiel, en ond ånd, kan ses i bakgrunnen og Max har følelsen av nærmest å være forhekset av fiendtlige krefter. Max’s kamerat, Kaspar som har alliert seg med Samiel, får Max til å møte ham i Ulveskaret om natten. Der skal Samiel hjelpe ham til å støpe trollkuler som alltid treffer målet. Da Kaspar er alene viser han både stolthet og skadefryd over å brakt Max i Samiels vold.

På rommet sitt venter Agathe sammen med Ännchen på at Max skal komme tilbake til skytterstevnet. Agathe plages av onde anelser som forsterkes av å se at stamfarens portrett har ramlet ned. I tillegg har hun fått en advarsel av eremitten. Ännchen forsøker å oppmuntre henne med en glad vise. Etter at Ännchen har gått, ber Aghathe aftenbønnen sin, en stor arie som uttrykker håpet om at Max snart vil være tilbake. Max er tilbake kort etter, men hun får ikke klarhet i hvordan det har gått med skytingen. Han forteller at han har skutt en stor hjort i Ulveskaret, men våger ikke å la den ligge der over natten. Pikene advarer ham, men Max går allikevel til skaret.

I Ulveskaret holder Kaspar på å kjøpslå med Samiel om sin sjel og lover ham et nytt offer. Først viser morens gjenferd seg og advarer Max, like etter ser han i et syn at Agathe styrter seg i elven, og meget motvillig går han med på kulestøpingen som foregår mens all verdens vesener og onde ånder omgir dem.

Etter et kort mellomspill er man tilbake i Agathes rom. Her forteller hun Ännchen om en drøm hun har hatt. Ännchen forsøker å få Agathe på gladere tanker. Hun bestemmer seg for at hun på skyttertevlingen skal ha på seg de hvite rosene som hun hadde fått av eremitten dagen før. I fyrstens leir skal tevlingen begynne og etter jegernes kor kommer Max full av selvtillit – han har med suksess skutt seks av sine kuler. Nå krever fyrsten at han skal skyte en hvit due som siste test. Agathe kommer skjult bak et tre og bønnfaller Max om ikke å skyte – men for sent. Agathe faller såret ned. Men kulen har også dødelig såret Kaspar som dør med en forbannelse på sine lepper. Fyrsten befaler at Max skal forvises, men eremitten går imellom og Agathe har kommet på benene. Operaen slutter full av glede når fyrsten tilbakekaller utvisningsdommen.

• «O diese Sonne» – Max
• «Durch die Wälder, dursch die Auen» – Max
• ”Hier im ird’schen Jammerthal» – Kaspar

• «Schweig, schweig!» – Kaspar
• «Kommt ein schlanker Bursch» – Ännchen
• «Wie nahte mir der Schlummer» – Agathe

• «Und ob die Wolke sie verhülle» – Agathe
• «Trübe Augen» – Ännchen
• «Schaut! O schaut!» – Finale