Den vendiske myntunion var en sammenslutning av de nordtyske hansabyene fra 1379 til det 16. århundret. Den var også Europas første myntunion siden antikken, og besto hovedsakelig av Lübeck, Hamburg, Wismar, Lüneburg og senere Rostock, Stralsund og Hannover.
Grunnlaget var en lybsk mark. Byene utga en rekke skillemynter, mange i sølv, deriblant wendentaler på 233,856 gram finsølv. Fellesmerket var en seksarmet strålende stjerne i et kors. Dette merket ble også senere brukt av Mecklenburg, Pommern og Holstein, uten at disse hørte til myntunionen.
Etter den augsburgske riksmyntordningen av 1566 og danningen av den nedersaksiske krets aksepterte også den vendiske union taleren. Myntdagen 7. februar 1569 var sannsynligvis den siste i unionen. Den oppløste seg selv.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.