Den sentralafrikanske republikks nærmeste internasjonale partner er den tidligere kolonimakten Frankrike. Etter selvstendigheten i 1960 opprettholdt Frankrike to militære baser i landet, men disse ble lagt ned i 1997–1998. Frankrike har spilt en relativt større politisk rolle i utviklingen av dette landet enn andre tidligere kolonier; dels ved politisk støtte, dels ved militær intervensjon – samt utstrakt økonomisk bistand. Forholdet var lenge tett, men ble svekket under Jean-Bedel Bokassas regime, og dels under flere år med politisk uro, for å bli styrket igjen etter valgene i 2005.

Sentralafrikanske republikk har flere naboland med interne militære konflikter (Kongo, DR Kongo, Sudan, Tsjad), men klarte lenge å unngå å bli trukket inn i disse, annet enn som mottaker av flyktninger, samt enkelte episoder hvor opprørere fra DR Kongo krysset grensen på flukt fra regjeringsstyrker. Kongolesiske opprørere kjempet på president Ange-Felix Patassés side i 2001–2002. Opprørere fra Tsjad har delvis operert fra sentralafrikansk territorium.

En sikkerhetsavtale med Tsjad ble inngått i 1994. Etter at konflikten i Darfur utviklet seg tidlig på 2000-tallet ble forholdet til Sudan vanskeliggjort ved at konflikten der – og i Tsjad – også grep inn i det nordøstlige sentralafrikanske republikk, og landets myndigheter beskyldte både Sudan og Tsjad for å stå bak opprørere. Forholdet til den regionale stormakten Nigeria er godt; en handelsavtale ble inngått i 1999. Landet har også tradisjonelt gode forbindelser til Libya.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg