Den sentralafrikanske republikks utenrikspolitikk

Artikkelstart

Den sentralafrikanske republikks nærmeste internasjonale partner er den tidligere kolonimakten Frankrike. Etter selvstendigheten i 1960 opprettholdt Frankrike to militære baser i landet, men disse ble lagt ned i 1997–1998. Frankrike har spilt en relativt større politisk rolle i utviklingen av dette landet enn andre tidligere kolonier; dels ved politisk støtte, dels ved militær intervensjon – samt utstrakt økonomisk bistand. Forholdet var lenge tett, men ble svekket under Jean-Bedel Bokassas regime, og dels under flere år med politisk uro, for å bli styrket igjen etter valgene i 2005.

Sentralafrikanske republikk har flere naboland med interne militære konflikter (Kongo, DR Kongo, Sudan, Tsjad), men klarte lenge å unngå å bli trukket inn i disse, annet enn som mottaker av flyktninger, samt enkelte episoder hvor opprørere fra DR Kongo krysset grensen på flukt fra regjeringsstyrker. Kongolesiske opprørere kjempet på president Ange-Felix Patassés side i 2001–2002. Opprørere fra Tsjad har delvis operert fra sentralafrikansk territorium.

En sikkerhetsavtale med Tsjad ble inngått i 1994. Etter at konflikten i Darfur utviklet seg tidlig på 2000-tallet ble forholdet til Sudan vanskeliggjort ved at konflikten der – og i Tsjad – også grep inn i det nordøstlige sentralafrikanske republikk, og landets myndigheter beskyldte både Sudan og Tsjad for å stå bak opprørere. Forholdet til den regionale stormakten Nigeria er godt; en handelsavtale ble inngått i 1999. Landet har også tradisjonelt gode forbindelser til Libya.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg