I 1567 gikk svenskene i gang med et nytt angrep på Norge. De besatte store deler av Østlandet, beleiret Akershus festning og brente Sarpsborg, Skien, Konghelle og Hamar. Før det svenske angrepet hadde nordmannen Enno Brandrøk klart å overbevise Erik 14. om at nordmennene var gått lei av det danske styret, og at de ville hilse den svenske kongens tropper velkommen.
På Akershus festning i Oslo satt Christen Munk og ventet på svenskene. Festningen var sterk og enkel å forsvare. For å unngå at svenskene skulle få husrom og muligheter til å plyndre, ga Munk ordre om at innbyggerne skulle flykte og byen settes i brann. Da svenskene ankom, lå nesten hele byen i ruiner. De omringet festningen og startet beleiringen, men de hadde ikke med seg kanoner som var grove nok til å kunne slå hull i festningsmurene.
Den første beleiringen av Akershus ble oppgitt 2. mars 1567. Svenskene klarte ikke å bryte ned murene og tvinge fram en overgivelse, og trakk seg i stedet tilbake til Hamar i påvente av ytterligere forsterkninger. Tre uker senere var forsterkningene på plass, og etter å ha marsjert tilbake til Oslo innledet styrken en ny beleiring som skulle vare helt fram til midten av mai.
Christen Munk hadde bedt om hjelp fra både Bergen og København, og 12. mai sendte danskene en flåte til unnsetning. Den ankom Oslo 17. mai og ankret opp ved Hovedøya. Danskene gikk til angrep på Ekebergsletta (senere kalt Svenskesletta), men ble presset tilbake av svenskene, som deretter rettet sine kanoner mot Akershus. Festningen fikk store skader, men falt ikke. Danskene gikk til nytt angrep 19. mai, også denne gang uten suksess.
Da det ble kjent for Erik Rosenkrantz at Akershus var under beleiring, mønstret også han en ny styrke som skulle komme Akershus til unnsetning. Styrken ankom Hovedøya 21. mai, og sammen med danskene gikk de nok en gang til angrep. Svenskene var nå i mindretall, og besluttet å trekke seg tilbake mot Hamar. Før de forlot byen, brant de ned gjenværende hus og ødela broene over Akerselva og Alnaelva. Svenskene trakk seg deretter nordover via Østerdalen, samme vei som de hadde kommet. På vei tilbake plyndret de bøndene og brente Hamar domkirke.
De neste tre årene var det relativt stille i Norge, med unntak av noen erobringsforsøk mot Båhuslen (som den gang var en del av Norge). Frederik 2. bestemte nå at den nedbrente byen Sarpsborg skulle bli flyttet til munningen av Glomma og få navnet Fredrikstad. Oslo ble bestemt flyttet til den andre siden av Bjørvika, og her reiste det seg en ny by i årene som fulgte. Et svensk innfall i Østfold ble det siste som skjedde under denne krigen. Det resulterte i at den nye byen Fredrikstad ble brent til grunnen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.