Den latinske myntkonvensjon var en overenskomst om pengesamarbeid mellom en rekke europeiske land. Avtalen, som ble inngått i 1865, etablerte en myntunion, kjent som Den latinske myntunion, mellom avtalelandene Frankrike, Belgia, Italia og Sveits, senere også Hellas, fra 1866 til 1927. Avtalen var i utgangspunktet basert på både gull og sølv som myntmetall (bimetallisme).
Faktaboks
- Uttale
- latˈinske myntkonvensjon
Den latinske myntunionen bandt medlemslandene til den internasjonale gullstandarden frem til utbruddet av første verdenskrig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.