Den internasjonale romstasjonen (oppbygning)

Første seksjon, den russiske Zarja («morgengry»), opprinnelig kalt FGB. av Functional Cargo Block, skytes opp med Proton bærerakett fra Bajkonur. Seksjonen sørget for tidlig stillingskontroll, kommunikasjon og strømforsyning, i senere år hovedsakelig brukt til baneheving og lagring, blant annet av drivstoff. Seksjonen ble egentlig utviklet for romstasjonen Mir. Zarja er levert av Khrunichev, og noe av byggingen og utrustningen ble finansiert av USA. Lengden er 12,8 m, diameteren 4,1 m, vekt ved oppskytning 24 968 kg.

Knutepunktseksjonen Node 1/Unity («samhold») ble skutt opp med romfergen Endeavour som første amerikanske bidrag. Seksjonen er sylinderformet med seks koblingsmuligheter – to aksiale og fire radiale. Lengde 5,5 m, diameter 4,3 m, vekt 11 612 kg.

Første oppholdsseksjon/boligkvarter, den russiske serviceseksjonen Zvezda («stjerne») skytes opp med Proton fra Bajkonur. Seksjonen gir livstøtte for et mannskap på seks, og fungerer som boligkvarter for to. Den ble tilkoblet bakre ende av Zarja, og er den bakerste av de permanente seksjonene i stasjonens lengdeakse. Når ingen korttidsbesøkende romfartøyer er tilkoblet, kan Zvezdas motorer brukes til baneheving eller unnvikende manøvre for å avverge treff fra romskrap. Seksjonens datamaskin har ansvaret for innretting og styring av hele romstasjonen. Zvezda skulle egentlig ha vært kjernen i Russlands påtenkte Mir 2 romstasjon. Skallet var ferdig ved RSC Energia i februar 1985, og mesteparten av det innvendige utstyret ble montert hos underkontraktøren Khrunichev i oktober 1986. Har, som Zarja, egne solcellepaneler.

Zvezda har en lengde på 13,1 m og en diameter på 4,2 m. Oppskytningsvekten var 19 051 kg.

Ekspedisjon 1, med den amerikanske astronauten William M. Shepherd og de russiske kosmonautene Sergei K. Krikaljov samt Juri P. Gidzenko, innleder den permanente bemanningen av romstasjonen. Shepherd var stasjonssjef, selv om Krikaljov hadde mer tid i rommet. De tre ankom med det russiske romfartøyet Sojus TM-31, og avsluttet oppholdet 18. mars 2001.

Den amerikanske laboratorieseksjonen Destiny («skjebne») skytes opp med romfergen Atlantis på STS-98 og kobles til Unity. Seksjonen danner monteringsfeste for romstasjonens tverrgående rammeverk. Den er bygget av Boeing og utstyrt med blant annet 24 reoler. Har et vindu med diameter 0,5 m. Seksjonen er sylinderformet med en lengde på 8,5 m, diameter 4,3 m og vekt 14 520 kg.

Den kanadiske robotarmen Canadarm2 skytes opp med romfergen Endeavour på STS-100. Den har syv motordrevne ledd og en samlet lengde på 17,6 m. Robotarmen er i stand til å forflytte seg selv mellom forankringspunkter over store deler av romstasjonen, men kan også, ved hjelp av en skinnegående tralle, bevege seg langs romstasjonens tverrgående rammeverk. Den spilte en nøkkelrolle i monteringen av stasjonen, og den har fortsatt stor betydning for drift og vedlikehold. Canadarm2 er en viktig del av Canadas bidrag til stasjonen.

Den amerikanske luftslusen Quest («søken») skytes opp med romfergen Atlantis. Den ble koblet til Unity, og er den eneste luftslusen i romstasjonens amerikanske segment. Quest består av to deler, en utstyrssluse for oppbevaring av romdrakter samt verktøy, og en mannskapssluse med luke ut til rommet. Når astronauter har oppdrag utenfor romstasjonen, vil de først iføre seg romdrakter i utstyrsslusen, deretter oppholde seg flere timer i mannskapsslusen der de puster rent oksygen ved redusert trykk (ca. 0,7 atmosfærer eller 70 kPa) for å fjerne nitrogen fra blodet og hindre dykkersyke.

Seksjonen er sylinderformet med en lengde på 5,5 m og en diameter på 4,0 m. Oppskytningsvekten var 6064 kg.

Oppskytningen av den russiske koblingsseksjonen/luftslusen Pirs («pir») med en Sojus U bærerakett fra Bajkonur. Seksjonen ble koblet til den jordvendte luken på Zvezda. Den kan ta imot russiske romfartøyer av typen Sojus TMA eller Progress M, og er i den sammenheng i stand til å overføre flytende drivstoff til tanker i Zvezda eller, hvis ønskelig, motsatt vei. Seksjonen betjener kosmonauter som har oppdrag utenfor med Orlan M-drakter. Ble bygget av RSC Energia, og er sylinderfomet med en lengde poå 4,9 m og en lengde på 2,6 m. Oppskytningsvekten var 3580 kg.

SO, senterseksjonen i romstasjonens tverrgående rammeverk, blir skutt opp med romfergen Atlantis og festet til oversiden av Destiny med fire stag. Den leder strøm til og varme fra den trykksatte del av stasjonen. Til SO ble det etter hvert montert seks rammeverkseksjoner på hver side. SO har en lengde på 13,4 m og en bredde på 4,6 m. Oppskytningsvekten var 13 971 kg.

USA gjenopptar romfergeflyvningene i romstasjon-monteringsøyemed etter Columbia-ulykken. Romfergen Atlantis har med rammeverkseksjonene P3/P4, to solcellepaneler og batterier. Tre arbeidsøkter utenfor blir gjennomført.

Knutepunktseksjonen Node 2/Harmony ble skutt opp med romfergen Discovery og festet i første omgang til Unity. Senere ble den flyttet til Destiny. Harmony ble bygget for NASA av Thales Alenia Space i Torino, Italia, i henold til en avtale mellom den amerikanske romorganisasjonen og ESA. Den sylindriske knutepunktseksjonen er 7,2 m lang og har en diameter på 4,4 m. Oppskytningsvekten var 14 288 kg.

Laboratorieseksjonen Columbus, ESAs største enkeltbidrag til Den internasjonale romstasjonen, blir skutt opp med romfergen Atlantis og koblet til Harmony. Columbus er utstyrt for eksperimenter innen blant annet materialforskning, væskers fysikk og biologi, og kan dessuten betjene utvendig monterte instrumenter. Seksjonen er sylinderformet med lengde 6,9 m og diameter 4,5 m. Oppskytningsvekten var 12 775 kg.

Oppskytning av ESAs første ATV (Automated Transfer Vehicle), kalt Jules Verne, med en Ariane 5-bærerakett fra Guyana-romsenteret ved Kourou i Fransk Guyana. ATV er et ubemannet forsyningsfartøy for engangsbruk, og ATV-1/Jules Verne ble koblet til bakre ende av Zvezda. ATV er sylinderformet med en lengde på 10,3 og en diameter på 4,5 m. Oppskytningsvekten var cirka 20 750 kg, hvorav omkring 7 700 kg nyttelast.

Romfergen Endeavour to store komponenter til romstasjonen: den kanadiske robot-håndtlangeren eller telemanipulatoren Dextre (Special Purpose Dexterous Manipulator), og Kibo ELM-PS (Experiment Logistics Module – Pressurized Section), den trykksatte logistikkdelen av det japanske laboratoriebidraget Kibo.

Dextre er en toarmet robot som, brukt sammen med Canadarm2, kan utføre arbeid med stor presisjon og dermed redusere nødvendigheten av å bruke mannskaper utenfor stasjonen. Den har en 3,5 m lang «overkropp» med 3,4 m lange armer.

Kibos trykksatte logistikkdel er sylinderformet med en lengde på 4,2 m og en diameter på 4,4 m. Den ble midlertidig forankret til Harmony.

Kibos laboratorieseksjon og en japansk robotarm skytes opp med romfergen Discovery og kobles til Harmony. Deretter ble Kibos trykksatte logistikkdel festet på siden av laboratorieseksjonen. Med en lengde på 11,2 m og en diameter på 4,4 m er laboratorieseksjonen romstasjonens største. Oppskytningsvekten var 14 800 kg.

Japans første HTV, også kalt Kountori («hvit stork»), et ubemannet forsyningsfartøy for engangsbruk, noe tilsvarende ESAs ATV, skytes opp med en H-IIB bærerakett fra Tanegashima-romsenteret i Japan. Det sylinderformede romfartøyet var 10,0 m langt med en diameter på 4,4 m. Startvekten var 10 500 kg, hvorav 6000 kg var nyttelast.

Den russiske koblingsseksjonen/luftslusen Poisk («utforske»), også kalt MRM 2 (Mini-Research Module 2), skytes opp festet til et modifisert Progress-forsyningsfartøy med en Sojus U bærerakett fra Bajkonur. Kobles til den oppovervendte luken på Zvezda. Stort sett sylinderformet med en lengde på 4,0 m og en største diameter på 2,6 m. Oppskytningsvekten var 3670 kg.

Den ESA-byggede Cupola-observasjonsseksjonen skytes opp med romfergen Endeavour. Cupola-prosjektet var egentlig påbegynt av NASA og Boeing, men kansellert på grunn av budsjett-nedskjæringer. Seksjonen har seks skråstilte sidevinduer og et toppvindu, alle utstyrt med deksler for beskyttelse mot mikrometeoroider og små romskrappartikler. Det runde toppvinduet, med en diameter på 81 cm, var det største i rommet til da. Seksjonens høyde er 1,5 m, største diameter 3,0 m. Oppskytningsvekten var 1805 kg. Med Cupola-seksjonen på plass var romstasjonen 85 prosent ferdig montert.

Den russiske koblings- og lagringsseksjonen Rassvet («soloppgang»), også kalt MRM 1 (Mini-Research Module 1), skytes opp med romfergen Atlantis og kobles til Zarja. Seksjonen er stort sett sylinderformet med en lengde på 6,0 m og største diameter 2,4 m. Oppskytningsvekten var 5075 kg.

Leonardo, den ene av ESAs tre italienskbyggde, gjenbrukbare MPLM (Multi-Purpose Logistic Module) logistikkseksjoner, blir skutt opp med romfergen Discovery på STS-133 for å bli permanent tilkoblet stasjonen og brukt hovedsakelig til lagring. Sylinderformede med lengde 6,6 m, diameter 4,6 m og oppskytningsvekt (tom) 4082 kg.

Atlantis skytes opp på siste romfergeferd og siste romferge-forsyningsoppdrag til Den internasjonale romstasjonen. Den hadde blant annet med seg logistikkseksjonen MPLM Raffaello lastet med utstyr og cirka ett års forsyninger. Raffaello, i romfergens lasterom, hadde med seg omkring 2590 kg avfall og ukurant utstyr tilbake.

Et kommersielt romfartøy (et SpaceX Dragon forsyningsfartøy) blir for første gang tilkoblet romstasjonen.