Den gamle dagvise er en fellesnordisk, kristelig morgensang fra middelalderen av ukjent opphav. Etter legenden skal den være skrevet i himmelen av apostelen Johannes. Den finnes i et svensk håndskrift fra Vadstena kloster datert til ca. 1450 og i et yngre islandsk håndskrift fra 1723. Salmen ble trykt i Hans Thomissøns salmebok (1569) med egen melodi og ni vers. Det finnes også en rekke folkemelodier til salmen. 

Betegnelsen 'dagvise' er trolig fra tysk, 'Tagelied' eller 'Tageweise', og betyr morgensang.  Det knytter seg mange spørsmål til dagvisens opprinnelige form og funksjon, og en rekke teorier er blitt fremsatt (se litteraturlisten). De tre viktigste kildene viser betydelige innbyrdes ulikheter. Et sentralt spørsmål er hvorvidt reformasjonen har satt spor i teksten slik den gjengis av Thomissøn. 

I 1826 skrev N.F.S. Grundtvig en bearbeidelse av dagvisen til kristendommens tusenårsfest i Danmark, pinsesalmen «Den signede dag, som nu vi ser». Ved siden av denne er Arve Brunvolls gjendiktning «No kjem han frå Gud, vår signa dag» (1975) med i Norsk Salmebok (1985) og Norsk Salmebok 2013. Den har seks vers. 

  • Eckerdal, Lars: Den signade dag: En sång – tre studier. Artos & Norma Bokförlag, Skellefteå 2011.
  • Holter, Grøm og Øystese (red.): Nytt norsk salmeleksikon bind III s. 20–25, Akademika forlag 2013.
  • Piltz, Anders: «Den signade dag. Den nordiska dagvisans ursprungsfunktion.» Scripta ecclesiologica minora, 14, Artos & Norma Bokförlag, Skellefteå 2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.