Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) behandler tvister om forståelse og bruken av Den europeiske menneskerettskonvensjon, EMK, av 4. november 1950. Domstolen ble opprettet i 1959 og er en del av Europarådet.

Siden etableringen i 1959 har domstolen avsagt mer enn 10 000 dommer.

Klager på brudd på konvensjonen fremmes i hovedsak av enkeltpersoner mot vedkommendes hjemland. Før en sak kan bringes inn for domstolen, må klageren ha utnyttet alle muligheter for behandling av saken i landet det gjelder.

Finner domstolen at det er handlet i strid med konvensjonen, skal den etter omstendighetene gi den krenkede en rimelig økonomisk kompensasjon eller erstatning. Ministerkomiteen i Europarådet ser til at dommene blir overholdt.

Siden etableringen i 1959 har domstolen per 31. desember 2017 avsagt i alt 45 dommer i saker mot Norge. 29 av disse sakene innebar brudd på EMK. Det er bare seks medlemsland som har færre dommer mot seg enn Norge.

Domstolen ble opprettet i 1959 innenfor rammene til Den europeiske menneskerettskonvensjon. Konvensjonen som ble fremforhandlet i Europarådet, trådte i kraft 3. september 1953 og Norge ratifiserte den samme år.

Den har til hensikt å beskytte europeiske borgeres menneskerettigheter og de grunnleggende friheter, blant annet retten til liv, vern mot tortur, vern av privatlivet og sikring av religions- og ytringsfriheten.

Den europeiske menneskerettskommisjon ble opprettet av Europarådet for å granske klager over brudd på EMK, men ble etter en omorganisering i 1998 inkorporert i domstolen.

Menneskerettighetsdomstolen er sammensatt av én dommer fra hver av de statene som er part i konvensjonen (2018: 47 dommere). Det er Europarådets parlamentarikerforsamling som velger dommerne på grunnlag av en liste med tre nominerte kandidater fra hver stat.

Etter en reform i 2010 velges dommerne for en periode over ni år, uten mulighet til gjenvalg. Dommerne representerer imidlertid ikke det enkelte land.

9. oktober 2018 valgte Parlamentarikerforsamlingen den norske juristen Arnfinn Bårdsen til dommer ved Menneskerettighetsdomstolen for en periode på ni år. Bårdsen tiltrer som dommer i januar 2019. Tidligere norske dommere har vært: Terje Wold 1959–1972, Rolv Ryssdal 1973–1998, Hanne Sophie Greve 1998–2004, Sverre Erik Jebens 2004–2011 og Erik Møse 2011–2018. Rolv Ryssdal var visepresident i domstolen i 1981–1985 og president fra 1985 til han døde i 1998.

Guido Raimondi fra Italia ble i 2015 valgt til domstolens president.

I 2017 mottok domstolen i alt 63 350 klager, mot 53 400 i 2016. Dette representerte en økning på 19 prosent. 27 000 av klagene som gjaldt situasjonen etter kuppforsøket i Tyrkia i juli 2016 og 6 000 klager som gjaldt varetekt- og fengselsforholdene i Ungarn ble imidlertid avvist. Dette var en vesentlig høyere avvisning av klager enn i 2016.

Ved utgangen av 2017 var det samlede antall registrerte, uavsluttede klagesaker 56 250 mot 79 750 ved utgangen av 2016. Dette representerte en reduksjon på 29,5 prosent i forhold til situasjonen per 31. desember 2016. 57,3 prosent av disse klagene var ved utgangen av 2017 fra følgende fire land (prosentandel angitt i parentes): Romania (17,6), Russland (13,8), Tyrkia (13,3) og Ukraina (12,6)

I 2017 avsa domstolen 908 dommer om brudd på EMK mot 829 i 2016. Mer enn halvparten av dommene i 2017 var mot følgende land: Russland (293), Tyrkia (99) og Ukraina (82).

For de nordiske landene var tallene: Island fire, Finland og Norge med hver én, mens Island og Sverige hadde ingen dommer mot seg i 2017.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.