Den bergtekne

Den bergtekne, musikkverk for baryton, strykeorkester og to horn av Edvard Grieg, opus 32.

Vinteren 1877–1878 arbeidet Grieg med flere verk samtidig, herunder et av hans mest dyptloddne, nemlig strykekvartetten i g-moll, opus 27. I tillegg komponerte han Improvisata over norske folkeviser, opus 29 for klaver, Album for mannssang, opus 30, samt minst to verk som forble ufullstendige, nemlig en klaver-trio som det bare eksisterer en sats av og en påbegynt klaver-kvintett.

Samtidig gikk Grieg med planer om et stort verk for barytonsolo, kor og orkester med tekst fra norsk folkevisestoff. Dessverre fant han ikke den tekst han ønsket. I stedet tok han for seg et mindre diktverk hentet fra M. B. Landstads utgave av Norske Folkeviser fra 1853. Det handler om historien om Den Bergtekne, en ungdom som har gått seg vill i skogen og blitt forhekset av jutuldatteren, og som derfor ikke kan finne tilbake til et normalt kjærlighetsliv. Grieg tonesatte diktet for barytonsolo, to horn og strykeorkester, altså en konsentrert instrumentasjonsbruk, en konsentrasjon som motsvarer den intense musikalske utforming Grieg har gitt verket helt i samsvar med folkediktningens megetsigende knapphet. Landstads tekst består av 12 strofer. Grieg anvendte de seks første med første strofe gjentatt.

Den Bergtekne ble uroppført 5. april 1879 i København med Thorvald Lammers som solist og med Grieg selv som dirigent for Musikforeningen. Førsteutgaven kom på Wilhelm Hansens forlag i 1882; førsteutgaven på C. F. Peters forlag kom i 1890. I Edvard Griegs Samlede Verker (GGA) er teksten oversatt til tysk av E. Lobedanz og til engelsk av F. Corder.