dekkoperasjon

Dekkoperasjoner, som spionasje, eksisterte lenge før etterretning ble en formell og organisert virksomhet. Det var først med etableringen av nasjonale etterretningstjenester på 1900-tallet at dekkoperasjoner ble en formalisert og institusjonalisert del av lands etterretningsvirksomhet.

Dekkoperasjoner ble brukt både under første og andre verdenskrig for å støtte de åpne krigsoperasjonene, men det var først etter 1945 at dekkoperasjoner ble et nøkkelelement i mange staters politikk. Bruk av dekkoperasjoner nådde sin høyde under den kalde krigen, både i forstand av hvor ofte det ble brukt og byråkratiet som utviklet seg for å støtte opp om slike operasjoner. Et av de største utviklingstrekkene i etterretning i denne perioden var en kraftig vekst i bruk av dekkoperasjoner både av USA og Sovjetunionen, og CIA og KGB utviklet raskt dekkoperasjonsevner som var langt større enn andre elementene av deres etterretningsvirksomhet. Dekkoperasjoner ble en sentral del av USAs containment-politikk, og det anslås at CIA utførte nærmere 1,000 slike operasjoner i perioden 1951–1975. Dekkoperasjoner spilte også en sentral rolle for Sovjetunionen i etableringen av Østblokken. Dekkoperasjoner blir fremdeles benyttet av stater i dag for å oppnå politiske mål.

Aktiviteter som faller inn under dekkoperasjoner kan fremstå som alt fra vanlig diplomati til utenrikspolitikk. De fleste aktiviteter som har blitt utført som dekkoperasjoner har også blitt utført i det offentlige rom i andre situasjoner. Det som skiller dekkoperasjoner fra vanlig politikk er at dekkoperasjoner utøves i skjul med hensikt om at rollen til den utøvende parten ikke skal være kjent. Hemmelighet og troverdig benektelse er den sentrale delen av enhver dekkoperasjon.

Dekkoperasjoner tas i bruk i tilfeller hvor beslutningstakere har avgjort at det er den eneste eller beste måten å oppnå et spesifikt politisk mål på. Den klassiske begrunnelsen for behovet for dekkoperasjoner er at myndigheter trenger et tredje alternativ mellom diplomati og bruk av makt.

Dekkoperasjoner innebærer et bredt spekter av aktiviteter, blant annet:

• Propaganda – spredning av informasjon for en spesifikk hensikt. Et eksempel fra den kalde krigen er radiokanalen Radio Free Europe/Radio Liberty som var styrt av CIA som en del av den psykologiske krigføringen mot Sovjetunionen og kommunismen.
• Politisk- eller økonomisk handling – politiske handlinger kan for eksempel være det å gi finansiell støtte til politiske partier eller diskreditere politiske motstandere. Økonomiske handlinger kan for eksempel være tiltak for å destabilisere et lands økonomi. Et eksempel på en politisk dekkoperasjon er valget i Italia i 1948 hvor CIA ga skjult finansiell støtte til det italienske partiet Democrazia Cristiana.
• Sabotasje – av eiendom eller fasiliteter. Skjult sabotasje var en aktivitet som ble brukt mye under første verdenskrig.
• Statskupp – å styrte en regjering, enten direkte eller gjennom surrogater. Et kjent eksempel her er kuppet mot Irans statsminister Muhammad Musaddiq i 1953. Kuppet var organisert av CIA i samarbeid med SIS. Mussadiq ble fengslet og dømt til døden, og sjahen Muhammad Reza Pahlavi ble innsatt.
• Paramilitære operasjoner – utruste (både finansielt og materielt) og trene væpnede grupper for at de skal kunne angripe ens fiender. Et kjent historisk eksempel er USAs assistanse til mujahedin i Afghanistan på 1980-tallet. Da Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979 ga president Jimmy Carter CIA ordre om å støtte den islamske motstandsbevegelsen mujahedin. CIA igangsatte en dekkoperasjon med kodenavn Operation Cyclone som gikk ut på å gi penger, våpen og kommunikasjonsutstyr til mujahedin. I 1986, under Ronald Reagans administrasjon, ga også CIA stinger-missiler til mujahedin for å hjelpe de å bekjempe Sovjetunionen.

Troverdig benektelse er kritisk for enhver dekkoperasjon, men må kun opprettholdes lenge nok til at en operasjon lykkes og politiske mål oppnås. Omfanget av en dekkoperasjon vil påvirke om man lykkes i å holde sin rolle skjult og bevare troverdig benektelse. Jo mindre og mer diskré en operasjon er, desto lettere vil det være å holde egen innblanding og rolle skjult.

• spionasje
• etterretning
• etterretningstjeneste

• Lowenthal, Mark M. (2017). Intelligence: From Secrets to Policy. 7. Utgave. CQ Press.
• Shulsky, Abram N. & Gary J. Schmitt (2002). Silent Warfare: Understanding the World of Intelligence. 3. Utgave. Potomac Books, Inc.