Store norske leksikon
Faktaboks
- uttale:
-
dejnokjeirus
- etymologi:
-
gresk Deinos, ‘fryktelig’ og cheir, ‘hånd’
Deinocheirus
Fossiler av de lange armene til Deinocheirus fra Gobi-ørkenen.
Deinocheirus slik en kunstner tenker seg at den kan ha sett ut da den levde. Grunnlaget for slike illustrasjoner av utdødde dyr er fossiler.
Beskrivelse
Deinocheirus var lenge kjent kun fra et par slanke, men enormt lange forben (240 cm lange) med tre fingre, hver med en enorm klo, som ble funnet i 1965. I 2014 viste flere fossile eksemplarer at den hadde en stor hump på ryggen og korte og kraftige bakbein. Hodet hadde en andenebbliknende snute og dype underkjever. Deinocheirus kunne bli 11 meter lang og 6 tonn tung.
Levevis
Utbredelse
Deinocheirus er funnet i Mongolia i lag fra sein kritt (ca. 70 millioner år siden). De første fossilene ble funnet i Gobiørkenen av den polsk-mongolske paleontologiske ekspedisjonen i 1965, ledet av Zofia Kielan-Jaworowska.
Systematikk
Deinocheirus er en slekt i underordenen Theropoda.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.