Defensor pacis er et kirkepolitisk skrift skrevet av Marsiglio fra Padova, ferdig i 1324. Tankene i skriftet er blitt ansett som en foregripelse av reformasjonstidens statskirkesystem, det opplyste enevelde og den franske revolusjon.
Grunntankene i Defensor pacis er at den eneste kilden for troen er tekstene i Bibelen. Det vil si at tradisjonen, pavens makt og kirkeretten forkastes, likeså tanken om et kirkelig hierarki. Bare folket har rett til å gi lover, mens herskeren skal velges av folket og skal ha som oppgave å sørge for fred og enhet samt iverksettelsen av lovene. Herskeren skal også styre kirken, innsette prester og disponere kirkens gods. Prestene skal utelukkende ha til oppgave å forkynne og å forvalte sakramentene. Høyeste autoritet i kirken tilligger et alminnelig kirkemøte (generalkonsil), bestående av valgte prester og legfolk, innkalt av herskeren. Kirkemøtet skal treffe beslutninger i spørsmål som angår troen og tolkningen av Bibelen.
Etter at forfatterskapet til skriftet ble oppdaget, flyktet Marsiglio til Ludvig 4 av Bayern og ble betrodd rådgiver hos ham. Skriftet ble fordømt av pave Johannes 22 i 1327.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.