Defensor pacis, kirkepolitisk skrift forfattet av Marsiglio fra Padova, ferdig 1324. Grunntankene i skriftet er at eneste kilde for troen er Skriften; dvs. at tradisjonen, pavens makt og kirkeretten forkastes, likeså tanken om et kirkelig hierarki. Bare folket har rett til å gi lover, mens herskeren skal velges av folket og skal ha som oppgave å sørge for fred og enhet samt iverksettelsen av lovene. Herskeren skal også styre kirken, innsette prester og disponere kirkens gods. Prestene skal utelukkende ha til oppgave å forkynne og å forvalte sakramentene. Høyeste autoritet i kirken tilligger et alminnelig kirkemøte (generalkonsil), bestående av valgte prester og legfolk, innkalt av herskeren. Kirkemøtet skal treffe beslutninger i spørsmål som angår troen og tolkningen av Skriften.

Etter at forfatterskapet til skriftet ble oppdaget, flyktet Marsiglio til Ludvig 4 av Bayern og ble betrodd rådgiver hos ham. Skriftet ble fordømt av pave Johannes 22 i 1327. Tankene i det er blitt ansett som en foregripelse av reformasjonstidens statskirkesystem, det opplyste enevelde og den franske revolusjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.