Defensor pacis, kirkepolitisk skrift forfattet av Marsiglio fra Padova, ferdig 1324. Grunntankene i skriftet er at eneste kilde for troen er Skriften; dvs. at tradisjonen, pavens makt og kirkeretten forkastes, likeså tanken om et kirkelig hierarki. Bare folket har rett til å gi lover, mens herskeren skal velges av folket og skal ha som oppgave å sørge for fred og enhet samt iverksettelsen av lovene. Herskeren skal også styre kirken, innsette prester og disponere kirkens gods. Prestene skal utelukkende ha til oppgave å forkynne og å forvalte sakramentene. Høyeste autoritet i kirken tilligger et alminnelig kirkemøte (generalkonsil), bestående av valgte prester og legfolk, innkalt av herskeren. Kirkemøtet skal treffe beslutninger i spørsmål som angår troen og tolkningen av Skriften.

Etter at forfatterskapet til skriftet ble oppdaget, flyktet Marsiglio til Ludvig 4 av Bayern og ble betrodd rådgiver hos ham. Skriftet ble fordømt av pave Johannes 22 i 1327. Tankene i det er blitt ansett som en foregripelse av reformasjonstidens statskirkesystem, det opplyste enevelde og den franske revolusjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.