De tre bukkene bruse er et kort folkeeventyr som handler om tre geitebukker på vei til sommerbeite. Det finnes flere varianter av eventyret. Det ble først publisert i Norske Folke-Eventyr i 1843 av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe.
I eventyret er tre geitebukker – en liten, en mellomstor og en stor – på vei til setra. På veien blir de truet av et troll under en bro. Trollet stanges til slutt ut i fossen og alle bukkene kommer seg trygt over.
Fortellingen er klassifisert som et dyreeventyr. Dyreeventyr er oftest korte humoristiske fortellinger som parodierer menneskelig adferd ved at dyr handler og snakker som mennesker.
Dyreeventyr er i slekt med sjangeren fabel, en episk didaktisk sjanger som gjerne er satiriske eller moralsk belærende. Sjangeren oppstod i India og kjennes gjennom skriftlige nedtegnelser fra år 100 evt. Fabler er i Europa utbredt fra middelalderen av.
Eventyret De tre bukkene bruse er lett å gjenfortelle og dramatisere med sin klare handling og gjentagelser som gjør det lett å huske. De tre bukkene Bruse er blitt et av våre mest kjente folkeeventyr. Et uttrykk for det er suksessen barnebokserien til Bjørn F. Rørvik har hatt, fra den første boken med tittelen Bukkene Bruse på Badeland (2009), illustrert av Gry Moursund, også filmatisert. Barnebøkene er høyt elsket av barn fordi de dikter videre på kjente motiv og karakterer og evner lage nye morsomme varianter av eventyret.
I den norske eventyrkatalogen (Hodne 1984) finnes eventyret i ni varianter. To av disse er samlet av Asbjørnsen på feltarbeid i i henholdsvis Biri og Fortun. Antagelig har eventyret vært en del av muntlig tradisjon også i andre deler av landet. I den internasjonale eventyrkatalogen er typen registrert som AT 122E. Det finnes enkeltstående utenlandske varianter, blant annet i Sverige, Ungarn og India.
De tre bukkene bruse ble først publisert i tredje hefte av Norske Folke-Eventyr (1843), da i Asbjørnsens versjon som han fikk fortalt av Anders Lysgaard fra Svennes i Biri i 1842.
Eventyret om de tre bukkene på vei til sommerbeite er forankret i forestillinger knyttet til den gamle seterkulturen.
Eventyret fremstiller trollet som eier av broen med replikken «hvem tramper på mi bru» og dermed som naturens hersker. Bukkene i fortellingen er med andre ord i ferd med å krysse grensen mellom kultur og natur ved bokstavelig talt å tråkke inn på trollets territorium.
Naturvettenes – i dette eventyret representert ved trollet – eierskap til skog, fjell og utmark er et gammelt motiv som gjenfinnes i andre eventyr og sagn. Setertradisjonen i seg selv er knyttet til en rik forestillingsverden som også regulerte seterferd og seterbruken.
Kommentarer (2)
skrev Silje Bekeng-Flemmen
Hei,
det står i artikkelen at Asbjørnsen fikk eventyret fortalt fra Anders Lysgaard i 1842, og så linkes det til en artikkel om Anders Lysgaard - som døde i 1827. Denne Anders hadde en (pleie)sønn med samme navn, det er kanskje heller denne sønnen som fortalte eventyret, eller er årstallet for nedtegnelsen feil?
svarte Marit M. Simonsen
Hei Silje! Det virker sannsynlig at vi lenker til feil person her. Vi ser ikke fødsels- og dødsår når vi lenker, og det forekommer feil. Asbjørnsen samlet også eventyr og sagn fra midten av 1830-årene, så det er lite trolig at han møtte Lysgaard som døde i 1827. Jeg har endret lenken.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.