De tre bukkene bruse

De tre bukkene bruse. Akvarell (1908) av Gerhard Munthe

Artikkelstart

De tre bukkene bruse er et kort folkeeventyr som handler om tre geitebukker på vei til sommerbeite. Det finnes flere varianter av eventyret. Det ble først publisert i Norsk Folkeeventyr i 1843 av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe.

I eventyret er tre geitebukker – en liten, en mellom stor og en stor – på vei til setra. På veien blir de truet av et troll under en bro. Trollet stanges til slutt ut i fossen og alle bukkene kommer seg trygt over.

Sjanger

Fortellingen er klassifisert som et dyreeventyr. Dyreeventyr er oftest korte humoristiske fortellinger som parodierer menneskelig adferd ved at dyr handler og snakker som mennesker.

Dyreeventyr er i slekt med sjangren fabel, en episk didaktisk sjanger som gjerne er satiriske eller moralsk belærende. Sjangeren oppstod i India og kjennes gjennom skriftlige nedtegnelser fra år 100 evt. Fabler er i Europa utbredt fra middelalderen av.

Varianter og klassifikasjoner

Peter Christen Asbjørnsens feltarbeidsopptegnelse av eventyret i 1842. Siden er strøket over etter at det ble renskrevet for publikasjon.

Eventyret De tre bukkene bruse er lett å gjenfortelle og dramatisere med sin klare handling og gjentagelser som gjør det lett å huske. De tre bukkene Bruse er blitt et av våre mest kjente folkeeventyr. Et uttrykk for det er suksessen barnebokserien til Bjørn F. Rørvik har hatt, fra den første boken med tittelen Bukkene Bruse på Badeland (2009), illustrert av Gry Moursund. Barnebøkene er høyt elsket av barn fordi de dikter videre på kjente motiv og karakterer og evner lage nye morsomme varianter av eventyret.

I den norske eventyrkatalogen (Hodne 1984) finnes eventyret i ni varianter. To av disse er samlet av Asbjørnsen på feltarbeid i i henholdsvis Biri og Fortun. Antagelig har eventyret vært en del av muntlig tradisjon også i andre deler av landet. I den internasjonale eventyrkatalogen er typen registrert som AT 122E. Det finnes enkeltstående utenlandske varianter, blant annet i Sverige, Ungarn og India.

De tre bukkene bruse ble først publisert i tredje hefte av Norske Folkeventyr (1843), da i Asbjørnsens versjon som han fikk fortalt av Anders Lysgaard fra Svennes Gård i Biri i 1842.

Motiver og innhold

Eventyret om de tre bukkene på vei til sommerbeite er forankret i forestillinger knyttet til den gamle seterkulturen.

Eventyret fremstiller trollet som eier av broen med replikken «hvem tramper på mi bru» og dermed som naturens hersker. Bukkene i fortellingen er med andre ord i ferd med å krysse grensen mellom kultur og natur ved bokstavelig talt å tråkke inn på trollets territorium.

Naturvetters – i dette eventyret representert ved trollet – eierskap til skog, fjell og utmark er et gammelt motiv som gjenfinnes i andre eventyr og sagn. Setertradisjonen i seg selv er knyttet til en rik forestillingsverden som også regulerte seterferd og seterbruken (Solheim 1952).

Les mer i Store norske leksikon

Kilder

  • Ørnulf Hodne 1984. The Types of the Norwegian Folktale.
  • Svale Solheim 1952. Norsk Setertradisjon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg