De britiske Jomfruøyer

De største øyene er Tortola (55,7 km²), Virgin Gorda, Anegada og Jost Van Dyke. I tillegg er det omkring 20 mindre øyer. Nord-Atlanteren ligger nord for øyene og Det karibiske hav til sør. De fleste øyene er berglendte og av vulkansk opprinnelse. Unntaket er den fjerne og lave øya Anegada som består av kalkstein og koraller. Høyeste punkt er Mount Sage, 523 meter over havet, på Tortola.

Klimaet er tropisk, modereres av passater og varierer lite gjennom året. Varmeste måned er august med en gjennomsnittstemperatur på 32 °C og kaldeste måneder er desember–januar med 26 °C. Nedbøren er på cirka 1150 millimeter i året, mest i åsene. September–november er de våteste månedene og februar–mars de tørreste.

De britiske Jomfruøyer har en rik flora. Det er regnskog i øvre skråninger på Tortola og Virgin Gorda. På de tørre øyene er det kaktus og sukkulenter, samt øygruppens nasjonaltre, hvit seder, som er endemisk (stedegen). Det er mange frukttrær og et stort antall arter av blomsterplanter.

Det ene ville landpattedyret er en innført art av mungo som regnes som et skadedyr. Ved kysten lever vestindisk manat og vestindisk munkesel, og det er påvist omkring 25 hvalarter. Det er mange fuglearter, deriblant kolibri, flere duearter, brun pelikan, måkearter og praktfregattfugl. Av krypdyr finnes blant annet treboa, to iguan-arter, anoler, gekkoer, små trefrosker og havskilpadder. Ved kystene er det korallrev med mange fiskearter.

Det er i alt 21 nasjonalparker til lands og utenfor kystene.

De fleste innbyggerne bor på Tortola med hovedstaden Road Town. 76,3 prosent av befolkningen er av afrikansk opprinnelse, latinamerikansk opprinnelse utgjør 5,5 prosent, europeere 5,4 prosent, blandet opprinnelse 5,3 prosent, indere 2,1 prosent og sørøstasiater 1,6 prosent (2010). 46,2 prosent av befolkningen er urban (2015).

Forventet levealder ved fødsel er 80,1 år for kvinner og 77,2 år for menn (2016).

70,2 prosent av befolkningen er protestanter, 8,9 prosent er romersk-katolikker, Jehovas vitner utgjør 2,5 prosent og 1,9 prosent er hinduister.

Engelsk er offisielt språk.

Det selvstyrende oversjøiske territoriet fungerer som et parlamentarisk demokrati. Etter råd fra den britiske regjeringen utnevnes en guvernør av monarken. Guvernøren utnevner statsministeren, som er lederen for majoritetspartiet. Statsministeren setter sammen regjeringen av fem medlemmer fra House of Assembly. Dette har ett kammer med 13 medlemmer; disse velges for fire år. Det er to politiske partier.

Territoriet er inndelt i fem administrative distrikter, ett for hver av de store øyene og et femte for de andre øyene.

Forsvaret er Storbritannias ansvar.

De britiske Jomfruøyene er assosiert medlem av CARICOM og UNESCO.

De britiske Jomfruøyene ble befolket av arawaker fra Sør-Amerika cirka år 100 fvt., men øyene kan ha hatt bosetning rundt 1500 fvt. På 1400-tallet evt. ble arawakene fortrengt av kariber fra andre øyer. Kristoffer Columbus så øygruppen i 1493 og ga den navnet ’Santa Ursula y las Once Mil Virgines’, forkortet til ’Las Virgines’. Spanierne gjorde krav på øyene tidlig på 1500-tallet, men slo seg aldri ned på dem. I stedet ble den overlatt til en maktkamp mellom engelske, franske, danske, nederlandske og spanske krefter. I denne tiden var De britiske Jomfruøyene tilholdssted for pirater.

Nederlandske sjørøvere opprettet en permanent bosetning på Tortola i 1648. I 1666 ble den overtatt av engelske plantasjeeiere. Øya ble annektert og lagt til Leewardøyene i 1672, og Virgin Gorda og Anegada ble lagt til i 1680. Britene plantet sukkerrør og innførte afrikanske slaver til å arbeide på plantasjene. Det ble også dyrket bomull og produsert rom. Den profitable sukkerproduksjonen ble etter hvert redusert på grunn av opphevelse av slaveriet i 1834, ødeleggende orkaner og økt sukkerproduksjon i Europa og USA.

De britiske Jomfruøyene avslo i 1958 å bli medlem av Vestindia-føderasjonen for å opprettholde nære økonomiske bånd til De amerikanske Jomfruøyene. De britiske Jomfruøyene ble en kronkoloni i 1960. En grunnlovsendring i 1977 ga øyene større indre selvstyre. I 1983 ble de et britisk oversjøisk territorium.

Turisme og en funksjon som skatteparadis har gjort De britiske Jomfruøyene velstående. Siden 2002 har innbyggerne hatt rett til fullt britisk statsborgerskap.

Økonomiens to hovedpilarer er turisme, som står for cirka 45 prosent av inntektene, og finanstjenester. Mer enn halvparten av inntektene stammer er fra offshoreselskaper.

Jordbruk står for én prosent av bruttonasjonalproduktet BNP (2016). Det dyrkes frukt, grønnsaker og kokosnøtter. Produksjonen av rom er betydelig. Kveg og høns er viktige husdyr, og det drives noe fiske.

Industri utgjorde 11,1 prosent av BNP (2016); for det meste lettindustri.

Tjenestenæringene, preget av turisme særlig fra cruiseskip og offshore økonomisk virksomhet, utgjør 87,9 prosent av BNP (2016).

På grunn av nære bånd med De amerikanske Jomfruøyene, brukes amerikanske dollar som betalingsmiddel i British Virgin Islands.

Skolegang er obligatorisk og gratis for barn i alderen 5–17 år. To års undervisning i tillegg gir adgang til University of the Virgin Islands i Charlotte Amalie på De amerikanske Jomfruøyene.

Det er få aviser, flere private radiostasjoner og én privat fjernsynsstasjon.

Poeten Alphaeus Osario Norman (1885–1942) fra Anegada er den mest kjente forfatteren.

Fire dager i mai hvert år arrangeres BVI Music Festival med både lokal og internasjonal musikk. Lokal folkemusikk kalles ’fungi’ eller ’scratch’, ble utviklet under slavetiden og ligner jamaicansk ’mento’. Typiske instrumenter er blant annet fløyte, ukulele, banjo, saksofon, vaskebrett, tamburin og tromme. Reggae, calypso og soca er også populære musikkformer.

Seiling, cricket og basketball er populære sportsgrener.

En overenskomst mellom Norge og De britiske Jomfruøyene om prosedyrer for inngåelse av internpriser mellom foretak med interessefellesskap trådte i kraft i 2011.

• Jomfrudagen
• Jomfruøyene
• De amerikanske Jomfruøyer