Dawn var en amerikansk asteroidesonde som ble skutt opp 27. september 2007 med en Delta II bærerakett fra Cape Canaveral Air Force Station. Allerede dagen etter var sonden lengre borte enn Månen på vei mot asteroidebeltet. Der har den utforsket steinasteroiden Vesta og dvergplaneten Ceres, to legemer som til sammen omfatter hele 45 prosent av beltets masse.
Illustrasjon av Dawn ved Ceres. Av Ukjent/NASA/JPL.
Falt i det fri (Public domain)
Dawn (asteroidesonde)
Vesta fotografert i farger av romfartøyet Dawn i 2011.
Dawn har besøkt både asteroiden Vega og dvergplaneten Ceres.
Teknisk informasjon
Til nødvendig hjelp på den bortimot 4,9 milliarder kilometer lange ferden var Dawn utstyrt med tre xenon-ionmotorer som kunne skyvkraftreguleres opptil 0,091 newton (tilsvarende vekten av et brevark). Drivmedium-forbruket var kun 3,25 milligram per sekund ved full ytelse. Bare én av de tre motorene ble benyttet om gangen, og beregnet operasjonstid var 2100 dager.
Sonden responderte ikke på planlagt kommunikasjon 30. oktober 2018, trolig fordi drivmedium-mengden var oppbrukt. Den ble derfor deaktivert 1. november 2018.
Elektrisk kraft til blant annet instrumentene og ionmotorene kom fra to store solcellepaneler med spennvidde på nesten 20 meter. De var i stand til å produsere over 10 kW nær Jorden.
Dawn ble bygd av Orbital ATK. Den hadde en oppskytningsvekt på 1212 kilo, hvorav 425 kilo var xenongass.
Ferd
Dawn passerte Mars for å få gravitasjonshjelp i februar 2009. Vesta har en diameter på 530 kilometer, og én av ionmotorene sørget for at sonden ble plassert i en bane rundt himmellegemet. Én motor sendte også, i september 2012, sonden videre mot Ceres. Denne dvergplaneten har en diameter på 942 kilometer, og også her gikk Dawn inn i bane ved fremkomsten 6. mars 2015.
Romsonden ble altså den første som gikk i bane rundt to andre himmellegemer, og den første som besøkte en dvergplanet. Dawns vitenskapelige nyttelast omfatter et optisk kamera, en gamma- og nøytrondetektor pluss et spektrometer som blant annet skaffet informasjon om form, overflatetopografi og tektonisk historie, dessuten overflatens innhold av grunnstoffer og mineraler (også vannbærende). I tillegg vil fakta om hva som skulle til for å få romsonden plassert i baner rundt Vesta og Ceres bli benyttet til å skaffe informasjon om himmellegemenes masser og gravitasjonsfelt.
Ved Vesta kartla Dawn et variert terreng med planetlignende trekk og et digert bekken med et fjell i midten. Bekkenet har fått navnet Rheasilvia, og fjellet, som egentlig ble oppdaget av Hubble-romteleskopet, viser seg å være dobbelte så høyt som Mount Everest. Ellers finnes kløfter på størrelse med Grand Canyon.
På Ceres antas en serie lyse flekker på overflaten å være salt-deponier.
Kostnad
Prosjektkostnadene er oppgitt å være 357,5 millioner dollar eksklusive Delta II-bæreraketten, men et overslag fra 2014 antydet en samlet kostnad på 449 millioner dollar, pluss 25 millioner dollar ekstra for diverse forsinkelser. Samlet pris kan således nå opp i 467 millioner dollar.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.