David Knudsen, født i Oslo, norsk skuespiller, bror av K. F. Knudsen. Debuterte 1902 som Tabarin på Den Nationale Scene og hadde senere store dramatiske oppgaver som Brand, Peer Gynt og Paul Lange. På Fahlstrøms Theater (fra 1907) og Nationaltheatret (1911–40) utviklet han seg til en vittig, skarp og klok karakterkomiker. I den klassiske komedie skapte han ypperlige figurer hos Shakespeare og Ben Jonson. Hans mesterverk var Celius i Nils Kjærs Det lykkelige valg, en oppgave som han samtidig utleverte og gikk inn for med munter og menneskelig kunst. Varianter av typen skapte han som Helmer og Hjalmar Ekdal hos Ibsen og som statsråd Stabel i Heibergs Tante Ulrikke. Større varme og bredde var det over hans Bjørnson-skikkelser som Tjælde i En fallit. Hans siste store, nye oppgave var Kammerherren i De unges forbund (1950).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.