Wallace debuterte i 1987 med The Broom of the System, en filosofisk orientert roman som trakk veksel på Ludwig Wittgensteins ideer om forholdet mellom språk, språkbrukere og virkelighet. Han fulgte opp med novellesamlingen Girl With Curious Hair (1989). Disse bøkene gav ham et visst ry, men det var først med romanen Infinite Jest (1996) at han virkelig kom i rampelyset.
Tittelen Infinite Jest spiller på Hamlets replikk om den avdøde narren Yorick, hvis hodeskalle han holder opp og tiltaler: «A fellow of infinite jest, of most excellent fancy.» Et av romanens temaer er det umettelige behovet for underholdning i senmoderne kultur og samfunn, og mye av dens handling kretser rundt en filmsnutt som er så underholdende at de som ser den, blir sittende fullstendig fjetret og til slutt dør av manglende næring. Boken tematiserer også, blant svært mye annet, rusmiddelavhengighet, profesjonelt tennisspill, en fremtid der de nordamerikanske statene har gått sammen som O.N.A.N. (Organization of North American Nations), og en grad av kommersialisering som fører til at selve årene kan sponses og må henvises til som «The Year of the Trial-Size Dove Bar». Boken fikk i utgangspunktet en blandet mottakelse, men med sine mer enn tusen sider og 388 sluttnoter ble den raskt en litterær merkestein for 1980- og 1990-tallets eksperimentelle og postmoderne tendens, og den har siden dukket jevnlig opp som standardreferanse.
I årene som fulgte, ga Wallace ut novellesamlingene Brief Interviews with Hideous Men (1999) og Oblivion: Stories (2004) samt reportasje- og essayantologiene A Supposedly Fun Thing I'll Never Do Again: Essays and Arguments (1997) og Consider the Lobster (2005). Novellene er vekselsvis lekne og dyptpløyende. De nevnte «korte intervjuene» utforsker ulike former for avskyelig mannlig adferd, særlig overfor kvinner, mens flere av fortellingene i Oblivion berører dødsdrift og selvbedrag. Essayene og reportasjene er i større grad orientert mot forbrukersamfunnet og andre aspekter av amerikansk samtid, og en lengre utgave av Wallaces rapporter fra primærvalget i det republikanske partiet i 2000 ble senere utgitt som egen bok under tittelen McCain's Promise (2008).
Wallace etterlot seg et ufullstendig manuskript, som i 2011 ble utgitt som roman med tittelen The Pale King. Den finner i stor grad sted hos en avdeling av den amerikanske skatteetaten i Peoria i Illinois og tematiserer, til forskjell fra underholdningsdraget i Infinite Jest, kjedsomhet. Man kan argumentere for at en sirkel ble sluttet med denne utgivelsen: Både påtrengende underholdning og tyngende kjedsomhet fører til eksistensiell tomhet og fremmedgjøring.
Wallace berører i mange av sine tekster, både innen sakprosa og skjønnlitteratur, hva det vil si å være et bevisst, tenkende menneske i en tid med en nærmest ubegrenset mengde impulser og inntrykk – kanskje først og fremst knyttet til internett, men også andre medier, og i siste instans den forbruksdrevne livsformen som dominerer verden i dag. Han er av litteraturkritikeren James Wood blitt anklaget for å skrive såkalt hysterisk realisme, betegnet som en form der forfatterens oppmerksomhet rettes mot meningstomme detaljer i stedet for virkelig å fange menneskelig erfaring. Et mulig svar på denne innvendingen er at Wallaces litterære prosjekt var å beskrive de komplekse og detaljorienterte tankeprosessene som er erfaringen av å leve i den vestlige verden rundt årtusenskiftet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.