Faktaboks

David Foster Wallace
Født
21. februar 1962
Død
12. september 2008
CC-BY-2.0.
Lisens: fri

David Foster Wallace var en forfatter fra USA. Wallace blir regnet som en av de ledende forfatterne i sin generasjon og en sentral arvtaker i den postmodernistiske, eksperimentelle tradisjonen i engelskspråklig litteratur fra James Joyce og fremover.

Han er særlig kjent for språklig lekenhet, sjangerblanding og komplekse, hyperverbale fortellere. Novellene og romanene hans preges av et svært variabelt og omfattende vokabular som blant annet trekker på reklamesjargong, tekniske manualer og byråkratiske formuleringer. De kjennetegnes også av såkalt kognitiv kompleksitet, det vil si av fortellerstemmer som iscenesetter og spiller ut tankeprosesser. I dette siste viderefører han Joyces utforsking av den indre monologen som litterært virkemiddel.

Biografi

Wallace ble født i Ithaca i delstaten New York, men vokste opp i Illinois i byene Champaign og Urbana. Foreldrene hans var akademikere med tilknytning blant annet til University of Illinois, og grenseflaten mellom akademia og skjønnlitteratur preger mye av Wallaces arbeid. Han utmerket seg i ungdommen som tennisspiller, studerte filosofi og logikk på universitetet og tok senere en mastergrad i skjønnlitteratur ved University of Arizona – det som i USA kalles en MFA in creative writing, og som nærmest er å regne som et profesjonsstudium for skjønnlitterære forfattere. Han var tilknyttet Pomona College i California fra 2002 og giftet seg med maleren Karen Green i 2004.

Wallace begikk selvmord i 2008. Blant annet i intervjuer med hans familie og venner fremkom det at han i flere tiår var tungt deprimert og vekslet mellom forskjellige behandlingsstrategier, inkludert sterke antidepressive medikamenter og elektrosjokkbehandling. Karen Green utga i 2013 memoirboken Bough Down, blant annet om Wallace og deres samliv. Every Love Story is a Ghost Story, en generell biografi forfattet av D.T. Max, utkom i 2012.

Verk

Wallace debuterte i 1987 med The Broom of the System, en filosofisk orientert roman som trakk veksel på Ludwig Wittgensteins ideer om forholdet mellom språk, språkbrukere og virkelighet. Han fulgte opp med novellesamlingen Girl With Curious Hair (1989). Disse bøkene gav ham et visst ry, men det var først med romanen Infinite Jest (1996) at han virkelig kom i rampelyset.

Tittelen Infinite Jest spiller på Hamlets replikk om den avdøde narren Yorick, hvis hodeskalle han holder opp og tiltaler: «A fellow of infinite jest, of most excellent fancy.» Et av romanens temaer er det umettelige behovet for underholdning i senmoderne kultur og samfunn, og mye av dens handling kretser rundt en filmsnutt som er så underholdende at de som ser den, blir sittende fullstendig fjetret og til slutt dør av manglende næring. Boken tematiserer også, blant svært mye annet, rusmiddelavhengighet, profesjonelt tennisspill, en fremtid der de nordamerikanske statene har gått sammen som O.N.A.N. (Organization of North American Nations), og en grad av kommersialisering som fører til at selve årene kan sponses og må henvises til som «The Year of the Trial-Size Dove Bar». Boken fikk i utgangspunktet en blandet mottakelse, men med sine mer enn tusen sider og 388 sluttnoter ble den raskt en litterær merkestein for 1980- og 1990-tallets eksperimentelle og postmoderne tendens, og den har siden dukket jevnlig opp som standardreferanse.

I årene som fulgte, ga Wallace ut novellesamlingene Brief Interviews with Hideous Men (1999) og Oblivion: Stories (2004) samt reportasje- og essayantologiene A Supposedly Fun Thing I'll Never Do Again: Essays and Arguments (1997) og Consider the Lobster (2005). Novellene er vekselsvis lekne og dyptpløyende. De nevnte «korte intervjuene» utforsker ulike former for avskyelig mannlig adferd, særlig overfor kvinner, mens flere av fortellingene i Oblivion berører dødsdrift og selvbedrag. Essayene og reportasjene er i større grad orientert mot forbrukersamfunnet og andre aspekter av amerikansk samtid, og en lengre utgave av Wallaces rapporter fra primærvalget i det republikanske partiet i 2000 ble senere utgitt som egen bok under tittelen McCain's Promise (2008).

Wallace etterlot seg et ufullstendig manuskript, som i 2011 ble utgitt som roman med tittelen The Pale King. Den finner i stor grad sted hos en avdeling av den amerikanske skatteetaten i Peoria i Illinois og tematiserer, til forskjell fra underholdningsdraget i Infinite Jest, kjedsomhet. Man kan argumentere for at en sirkel ble sluttet med denne utgivelsen: Både påtrengende underholdning og tyngende kjedsomhet fører til eksistensiell tomhet og fremmedgjøring.

Wallace berører i mange av sine tekster, både innen sakprosa og skjønnlitteratur, hva det vil si å være et bevisst, tenkende menneske i en tid med en nærmest ubegrenset mengde impulser og inntrykk – kanskje først og fremst knyttet til internett, men også andre medier, og i siste instans den forbruksdrevne livsformen som dominerer verden i dag. Han er av litteraturkritikeren James Wood blitt anklaget for å skrive såkalt hysterisk realisme, betegnet som en form der forfatterens oppmerksomhet rettes mot meningstomme detaljer i stedet for virkelig å fange menneskelig erfaring. Et mulig svar på denne innvendingen er at Wallaces litterære prosjekt var å beskrive de komplekse og detaljorienterte tankeprosessene som er erfaringen av å leve i den vestlige verden rundt årtusenskiftet.

Litterær påvirkning

I tillegg til James Joyce er Wallace tydelig påvirket av flere forfattere i amerikansk etterkrigslitteratur, kanskje særlig Thomas Pynchon, John Barth og Donald Barthelme. Han skrev polemiske anmeldelser av og essays om sentrale skikkelser i samme generasjon, som John Updike, Norman Mailer og Philip Roth; disse betegnet han «Great Male Narcissists» og anklaget dem eksplisitt og implisitt for ikke å se utover sin egen kulturelle og samfunnsmessige (privilegerte) posisjon.

Wallace har selv hatt betydelig påvirkning på amerikansk samtidslitteratur, delvis gjennom Dave Eggers og hans San Francisco-baserte småforlag McSweeney's. Den britiske forfatteren Zadie Smith regner seg også som påvirket av ham. Wallaces innflytelse er også merkbar i norsk litteratur, kanskje særlig hos John Erik Riley.

Utgivelser

Romaner

  • The Broom of the System, 1987
  • Infinite Jest, 1996
  • The Pale King, 2011 (ufullstendig verk, utgitt posthumt)

Korttekster

  • Girl with Curious Hair, publisert i Europa som Westward the Course of the Empire Takes Its Way, 1989
  • Brief Interviews with Hideous Men, 1999
  • Oblivion: Stories, 2004

Non-fiction

  • Signifying Rappers: Rap and Race In the Urban Present, skrevet i samarbeid med Mark Costello, 1990
  • A Supposedly Fun Thing I'll Never Do Again, 1997 (essayistikk)
  • Up, Simba!, 2000
  • Everything and More, 2003
  • Consider the Lobster, 2005 (essayistikk)
  • McCain's Promise: Aboard the Straight Talk Express with John McCain and a Whole Bunch of Actual Reporters, Thinking About Hope, paperback opptrykk av Up, Simba!, 2008
  • This Is Water, 2009
  • Fate, Time, and Language: An Essay on Free Will, redaktører Steven Cahn and Maureen Eckert, Columbia University Press, 2011
  • Both Flesh and Not, 2012 (essayistikk)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • D.T. Max (2012) Every Love Story Is a Ghost Story: A Life of David Foster Wallace. Biografi.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg