David Ben-Gurion

David Ben-Gurion ble født som David Gruen i Płońsk i dagens Polen, den gang del av det russiske imperiet. Som sønn av en lokal sionistleder utvandret han i 1906 til Palestina, og slo seg ned som jordbruker. Under første verdenskrig ble han utvist fra Det osmanske riket av tyrkerne, og oppholdt seg blant annet i New York. Etter Balfour-erklæringen i 1917 vervet han seg til tjeneste for Storbritannia for å være med å fordrive tyrkerne fra Palestina.

I 1920 var han med på å grunnlegge Histadrut, de jødiske arbeidernes fagorganisasjon, og var organisasjonens generalsekretær fra 1921 til 1935. Fra 1930 var han også generalsekretær for det jødiske arbeiderpartiet Mapai, som skulle bli Israels statsbærende parti etter statens opprettelse. I 1935 ble han valgt som formann i Jewish Agency. Da britene 1939 tok stilling mot sionismen, oppfordret han jødene til å kjempe for en uavhengig israelsk stat i Palestina.

Da Israel ble opprettet 14. mai 1948 var det David Ben-Gurion som leste uavhengighetserklæringen, der det het at det skulle opprettes en «jødisk stat i Eretz Israel med navnet staten Israel». Ben-Gurion ble den selvstendige statens første stats- og forsvarsminister, en stilling han holdt fra 1948 til 1953 og igjen fra 1955 til 1963. I 1963 trådte han ut av regjeringen og av Mapais ledelse året etter. I 1965 brøt han fullstendig med partiet, dannet sin egen gruppe i nasjonalforsamlingen og startet så et eget arbeiderparti, Rafi, som la vekt på å fastholde Israels rettigheter overfor de arabiske statene. Dette hadde imidlertid bare liten suksess ved valget høsten 1969, og Ben-Gurion forlot et halvt år senere nasjonalforsamlingen. Rafi ble snart igjen slått sammen med Mapai og en annen utbrytergruppe til det israelske arbeiderpartiet.

• Opprettelsen av staten Israel
• Israels historie
• sionisme
• Palestina-krigen