Daudmannsøyra er en stor kystslette (strandflate) på nordsiden av Isfjordens munning sørvest på Oscar II Land på Spitsbergen. Navnet ble gitt av norske fangstfolk til minne om en kamerat som døde der.
Daudmannsøyra
Kart som viser Daudmannsøyras plassering.
Daudmannsodden med Daudmannsøyra og Forlandsundet i bakgrunnen. Til høyre ses Lexfjellet (997 moh.). I forgrunnen langs kysten ses drivis.
Geologi
Sletten er cirka 23 km lang og begrenses av flere breer i nord og øst, med Eidembreen, Venernbreen og Vetternbreen som de største. Daudmannsodden i sørvest er cirka 3 km lang og peker sørover i fjorden. Den er det vestligste landpunktet ved Isfjorden.
Om sommeren er sletten preget av mange smeltevannsbekker og -elver fra breene og mange små vann. Gamle strandvoller, som beviser tidligere kystlinjer, ses i forskjellige høyder inn fra kysten. Sletten strekker seg også utover under vannet fra kysten og forårsaker farlige forhold for båter, noe som bevises av vrakrester.
Prospektering og fangst
Området har ikke vært særlig mye brukt, blant annet på grunn av de vanskelige forholdene for båter. Det engelske prospekteringsselskapet Northern Exploration Co. Ltd. etablerte i 1913 krav på 65,7 km2, som inkluderte hele Daudmannsøyra. For å fastslå kravet fikk de satt opp en mengde anneksjonsmerker. Det ble imidlertid ikke gjort noe arbeid der, og kravet ble kjøpt av den norske stat i 1932.
I 1920 bygde et fangstlag ledet av den historisk kjente fangstmannen Hilmar Nøis (1891–1975) en bistasjon (liten fangststasjon) på Steinpynten ved vestkysten. Denne var den vestligste av flere hytter over et stort terreng innover Isfjorden. Hytta ble lite brukt, og den er nå ruin. En moderne fangststasjon ble bygd i Farmhamna nord på sletten i 1991 og er i god stand.
Kulturminner
Det finnes flere kulturminner på Daudmansodden. Alle er fra før 1946 og derfor automatisk fredet i medhold av svalbardmiljøloven. Kulturminnene er en dobbeltgrav etter russiske fangstmenn, samt fundamentet til et stort russisk-ortodoks kors, en eldre navigasjonsbåke som står ytterst på Daudmannsodden, en steinvarde og et båtfeste laget av en trestubbe. Kisten og hodeskallene i graven ligger i dagen. Den ovennevnte hytteruinen er også automatisk fredet, samt anneksjonsskilt som fremdeles måtte være å finne i terrenget.
Kart over Daudmannsøyra på Svalbard fra 1927. Oppmålt under de Norske Svalbardekspedisjonene i 1909, 1910, 1914 og 1923 ledet av Gunnar Isachsen, Adolf Hoel og Arve Staxrud . Trykket og utgitt i målestokk 1:50 000 av Ing. Dahls Opmåling i 1927 på oppdrag fra Statens kartverk Sjø. Original dokumentstørrelse ca 38 cm x 56 cm. Et eksemplar befinner seg hos Statens kartverk Sjø i Stavanger.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Kulturminnesøk: https://kulturminnesok.no/
- Lovdata: Lov om miljøvern på Svalbard
Litteratur
- Lønø, Odd: Norske fangstmenns overvintringer. Del 6, 1920-1925. Norsk Polarklubb. Oslo 2000.
- The Place Names of Svalbard. Norsk polarinstitutt Rapportserie nr. 122. Tromsø 2003.
Fagansvarlig for Svalbard
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.