Danskøya er en øy på Svalbard. Den ligger like utenfor nordvesthjørnet av Spitsbergen, på 79°40′ N, er 40,6 km2 stor, og ligger innenfor Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Øya er særlig kjent for den polarhistorisk viktige Virgohamna på nordsiden.

Danskøya er skilt fra Amsterdamøya i nord av Danskegattet, fra Spitsbergen i øst og sør av henholdsvis Smeerenburgfjorden og Sørgattet, mens i vest er det åpent hav helt til Grønland. Wellmankollen på 350 m er øyas høyeste punkt, og det er små rester av breer på høyden.

Navnet er kjent på kart fra 1650 og kommer av at dansker startet hvalfangst i Kobbefjorden på vestsiden av øya i 1625.

Før hvalfangsten tok til på 1600-tallet var det store forekomster av hval i nærområdet. De er nå sjeldne, men bestanden i området øker nå sakte. Kolonier av sjøfugl- og ærfugl er relativt tallrike i området, og to små øyer utenfor Danskøya er vernet som fuglereservater: Moseøya og Skorpa. Her er det ferdselsforbud på øyene og ut til 300 m fra land i perioden 15. mai–15. august. Rein, isbjørn og enkelte hvalross finnes også på øya, og som også har vann med svalbardrøye.

I dag er Danskøya best kjent for sine kulturminner og tilknyttede historie, spesielt i Virgohamna på nordsiden av øya. På 1600-tallet var øya en del av det viktige hvalfangstområdet rundt hele nordvesthjørnet av Svalbard. På naboøya Amsterdamøya holdt nederlandske hvalfangere til i sommerstasjonen Smeerenburg ('spekkbyen') i årene 1614–1642, mens en gruppe fra Harlingen etablerte sitt spekkokeri på strandflaten i Virgohamna i 1636. I dag kan vi se rester etter tre doble spekkovner, tufter etter bygninger, og hvalfangergraver. Under arkeologiske undersøkelser omkring 1980 ble det funnet godt bevarte klær på noen av likene, bevart av permafrosten og det kalde, tørre klimaet. Lignende undersøkelser på en gravfelt i nærheten i 2015 og 2016 viste at klimaendringen hadde ført til at de organiske materialene ikke lenger var bevart.

I Kobbefjorden på vestsiden av øya finnes det rester av en dobbelovn for utkoking av oljen fra hvalspekk. Den lille Postholmen i Kobbefjorden skal ha blitt brukt av hvalfangere for å legge igjen beskjeder som andre skip kunne ta med seg til hjemlandet, da vestsiden mot det åpne havet ble tidligere isfri og senere islagt.

Fundamentet etter et hus fra 1888 viser til en engelskmann, Arnold Pike, som overvintret i Virgohamna for å få en eksotisk opplevelse, noe han utvilsomt fikk. Men det er restene etter forsøk på å nå Nordpolen som dominerer i Virgohamna i dag.

I 1896 etablerte den svenske ingeniøren S. A. Andrée sin base for et forsøk på å nå Nordpolen med hydrogenballong. Mens han ventet forgjeves på de riktige vindene ankom Fridtjof Nansens Fram stedet etter driften over Polhavet som hadde startet i 1893. Andrée var tilbake sommeren 1897 og denne gangen lyktes han sammen med to kompanjonger å lette i ballongen, men de havarerte og omkom etter kort tid. Restene ble funnet på Kvitøya, langt øst for Nordaustlandet, i 1930. Ballonghuset i Virgohamna ble delvis revet for å slippe ut ballongen før start, og restene ble brukt av tilfeldige frem til det som var igjen ble fredet i 1974. Virgohamna er oppkalt etter Andrées ekspedisjonsskip SS Virgo.

Den amerikanske journalisten Walter Wellman fikk bygget en stor hangar for sitt luftskip som skulle til Nordpolen i 1906, 1907 og 1909, men ingen av forsøkene virket spesielt alvorlige. Hangaren han bygde falt ned, og i likhet med Andrées ballonghus utgjorde den en materialskatt for andre gjennom årene, og ikke minst for suvenirhungrige besøkende inntil alle kulturminnene i Virgohamna ble fredet i 1992. Noen opplever haugene med planker, jernskrap, keramiske rør og annet som skjemmende, men de inneholder en stor skatt av informasjon om disse historiske aktivitetene helt fra 1600-tallet.

Sysselmannen har innført ferdselsbegrensninger i Virgohamna som medfører at besøkende må søke om ilandstigningslov. Tillatelse gis så lenge antall personer av gangen holdes på et begrenset nivå. Allikevel har turisme til denne spennende lokaliteten ført til stor slitasje og stidannelse i kulturminneområdet.

Ellers på Danskøya finnes det enkelte rester etter pomor (russisk) og norsk overvintringsfangst.

  • Place Names of Svalbard, Norsk polarinstitutt Rapportserie nr. 122, 2003.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.