Den franske ballettmesteren Antoine de Beaulieau kom 1637 til den unge dronning Kristinas hoff for å undervise i høvisk opptreden, musikk og dans, og i årene som fulgte ble det fremført en rekke hoffballetter; dronning Kristina danset selv tittelrollen i Diane la Victorieuse (1649). Dansen fikk mindre betydning ved hoffet etter at dronningen forlot Sverige 1654, selv om det fortsatt ble arrangert hoffballetter og operaballetter, dels med utenlandske trupper og ballettmestre. Da Gustav 3 ble konge 1771 ble Drottningholm slottsteater skueplass en rekke sceniske evenementer med kongen og hoffet som sentrum. Den Kungliga Teatern, grunnlagt 1773, fikk et eget ballettkompani med franskmannen Louis Gallodier som ballettmester.

Gustav 3 trakk ledende europeiske ballettkrefter til teateret, bl.a. Antoine Bournonville, som var førstedanser 1782–92 og introduserte handlingsballetten til Sverige. Filippo Taglioni ble ballettmester i Stockholm 1803, og hans datter Marie, en av de største romantiske ballerinaer, opptrådte første gang i Sverige 1841. Den ledende svenske danser var den Paris-utdannede Emilie Högqvist. Per Erik Wallquist ble ballettmester 1827, etterfulgt av Anders Selinder, som med fem års avbrudd, var ballettmester ved Operaballetten 1833–56, og bl.a. stod for danseinnslagene i det nasjonalromantiske musikkverket Värmlänningarna. Danseren Per Christian Johansson opptrådte sammen med Marie Taglioni 1841, men skulle få størst betydning som danser og pedagog ved den keiserlige russiske ballett. Mot slutten av 1800-tallet ble de svenske ballettmestre avløst av franske og tyske, og repertoaret var lite originalt.

1900-tallet ble innledet med flere besøk av russiske dansere. Særlig betydning fikk Michel Fokine, som med hustruen Vera Fokina gjestet Sverige i årene omkring den første verdenskrig, som danser, koreograf og pedagog. Den svenske danser som fikk størst betydning i mellomkrigstiden var Jean Börlin. Han hadde i sine soloforestillinger i Paris 1920 gjort inntrykk på millionæren Rolf de Maré, som besluttet å opprette et ballettensemble, Les Ballets Suédois, med Börlin i spissen; andre dansere i ensemblet var Jenny Hasselquist og Carina Ari. De fem år ensemblet eksisterte spilte det en betydelig rolle i fransk kulturliv, og fikk ved gjestespill også innflytelse i Sverige. 1930- og 1940-årene ble en nedgangstid for svensk ballett.

Den store fornyelsen kom etter den annen verdenskrig, utenfor Operaballetten. Birgit Åkesson, Birgit Cullberg og Ivo Cramér hadde alle bakgrunn i den mellomeuropeiske fridansen. Birgit Åkesson viste seg som en original koreograf, men nådde aldri den allmenne popularitet som ble Cullberg til del. Åkessons fruktbare samarbeid med komponisten Karl-Birger Blomdahl resulterte bl.a. i balletten Sisyphos (1957) og dansescenene i operaen Aniara (1959). Birgit Cullbergs store gjennombrudd var Fröken Julie (1950), der hun forente klassisk og moderne teknikk til et sjeldent dramatisk verk. Hun har også laget en rekke verk for fjernsyn, og dannet 1967 sitt eget ensemble med sin sønn Niklas Ek som en av de førende danserne. Det er Sveriges mest kjente moderne kompani. Den andre sønnen, Mats Ek, som ledet balletten henholdsvis 1967–70 og 1976–88, regnes i dag som Nordens betydeligste moderne koreograf.

Blant Cramérs mest kjente verk er Den fortapte sønnen (1957), med folkloristisk bakgrunn. Cramérs hustru, Tyyne Talvo, skapte også en rekke verk for Cramér-balletten (1967–86), som lenge turnerte som en selvstendig del av Riksteatern. 1975–80 var han sjef for Operaballetten. Cramér har i senere år arbeidet med å gjenskape historiske ballettverk.

Operaballetten (Kungliga Teaterns balett) gjenvant sin posisjon i etterkrigstiden gjennom to britiske sjefers virke. Mary Skeaping var ballettsjef 1953–62, og bygde opp et repertoar som omfattet de fleste store helaftens verk, samtidig som hun vendte tilbake til den gamle hoffballett-tradisjonen fra Drottningholm og rekonstruerte verk fra 1700- og det tidlige 1800-tallet, som ble oppført med datidens kostymer og teknikk i de originale omgivelsene. Forestillingene på det gamle slottsteateret er senere blitt kjent over hele verden. I Antony Tudors sjefstid 1963–64 ble flere av hans balletter oppført ved Operaballetten. Operaballetten har fra 1980- og 1990-årene hatt en rekke sjefer, men indre motsetninger har ført til at de sjelden er blitt i lengre tid. Operaballettens skole (Svenska Balettskolan), som ble grunnlagt av Valborg Franchi, nyter stor internasjonal anseelse.

Av landets andre faste ensembler er balletten ved Göteborgsoperan den mest kjente, og er det klassiske ensemblet som har vist størst fornyelse de siste tiår takket være koreografene Conny Borg og Ulf Gadd. I Malmö har den tidligere balletten blitt omorganisert og omdøptes 1995 til Skånes Danseteater. Balletten ved Östgötateatern er det tredje faste ensemblet. I tillegg til disse finnes en rekke frie grupper.

Opprettelsen av Dansens Hus i Stockholm 1991 har hatt stor betydning for etableringen av regionale dansesentra. En av de viktigste oppgavene er å stimulere til moderne svensk dansekunst og samtidig være en service- og inspirasjonskilde for svenske dansere og koreografer. Det står også i nært samband med Dansmuseet som ligger i samme bygning. Det blir fra statlig hold satset på å bygge opp et regionalt nettverk på danseområdet.

    • Sjögren, Margareta: Biljett til balett : 18 svenska danskonstnärer, 1957, Finn boken
    • Cramér, Ivo m.fl.: Dansens villkor, 1983, isbn 91-85602-58-2, Finn boken
    • Dorris, George, red.: The Royal Swedish Ballet 1773-1998, 1999, isbn 1-85273-069-2, Finn boken
    • Henrikson, Alf: Kungliga Teatern : en återblick, 1994, isbn 91-7119-222-0, Finn boken
    • Häger, Bengt: Ballets suédois, 1989, isbn 91-7886-011-3, Finn boken
    • Skeaping, Mary: Den svenska hovbaletten, 1983, isbn 91-86260-01-4, Finn boken
    • Skeaping, Mary & Anna Greta Ståhle: Balett på Stockholmsoperan, 1979, isbn 91-1-793332-3, Finn boken
    • Statens kulturråd: Om Sveriges dansinstitutioner, 2000, isbn 91-85603-39-2,Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.