I Serbia og Montenegro finnes en rik folkedanstradisjon og mange av folkedansene viser felles elementer med andre Balkan-land. De mest vanlige ring- og rekkedansene, med fellesnavnet kolo, utføres i fellesskap av både kvinner og menn, men også som rene manns- og kvinnedanser. Blant de typiske mannsdansene finner vi momačko, som i likhet med den norske halling tar sikte på å imponere de kvinnelige tilskuerne. Derimot er kutunka og lilka såkalte frierdanser og dermed typiske pardanser. Selv om folkedansene fremdeles er en del av det sosiale liv, ofte i forbindelse med høytider, er det også dannet mer profesjonelle grupper med etniske danser som utgangspunkt. Den mest kjente gruppen er Kolo-ensemblet med base i Beograd.

Når det gjelder den klassiske tradisjonen, er de fleste ballett-kompanier som er tilknyttet operahusene i de større byene, grunnlagt etter den annen verdenskrig. Beograd-balletten derimot ble grunnlagt i 1921 under ledelse av Claudia Issachenko og med Natalia Bosković som prima ballerina. Etableringen av en ballettskole året etter fikk stor betydning for ballettkunsten, og alt i 1930 var kompaniet vokst til ca. 50 dansere. Dette skyldtes til en viss grad emigrantdansere fra Sovjetunionen som fant seg vel hjemme i det slaviske Beograd. Blant disse må spesielt nevnes Margaret Froman (1880–1970). Hun hadde tidligere vært solist ved Bolsjoj-balletten og medlem av Djagilevs kompani. I 1924 koreograferte hun den kjente balletten Pepperkakehjertet. Froman startet flere ballettskoler, først i Zagreb, senere i Beograd. Blant hennes mest berømte elever var Mia Slavenska, som var Zagreb-ballettens prima ballerina i 1930-årene, og Ana Roje, solist i Beograd og senere ballettmester ved Ballets Russes de Monte Carlo.

Under den annen verdenskrig opphørte kompaniets virksomhet og måtte derfor starte på nytt i 1945. Fromans kjente verk, Ohrid-legenden, hadde urpremiere i 1947 med stor suksess og ble begynnelsen på en rik tid for jugoslavisk ballett. Moderne dans har ikke hatt samme popularitet, selv om kompaniet i Novi Sad i større grad enn i Beograd har satset på moderne verk. De senere år har også satt sitt preg på dansemiljøet. Manglende økonomiske ressurser og kunstneriske utfordringer har ført til at flere av de mest kjente danserne har søkt seg til utenlandske kompanier både i Europa og USA.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.