Danmarks flagg og våpen

Det lille riksvåpenet, Danmarks gamle og egentlige konge- og riksvåpen, som representerer landet Danmark, er: På gullbunn tre gående blå gullkronte løver, omsatt av ni røde «hjerter» (opprinnelig vannliljeblad). Dette kongevåpenet, som er blant de eldste i Europa, kjennes fra kong Knud 4s segl fra omkring 1190. Kronene ble tilføyd på 1200-tallet. Dette våpenet førte danske kongeslekter i egenskap av konger over Danmark, deres hovedland. I sin nåværende form ble våpenet offisielt antatt som riksvåpen i 1972.

Som herskere også over andre land – Sverige, Norge og hertugdømmene – kom kongene dessuten til å føre disse landenes våpen. Også våpen som representerte ærestitler og ættens stamland ble tatt inn i konglomeratet. Det sammensatte våpenet som på denne måten ble skapt, var egentlig kongens, men etter hvert gikk man over til å betegne også det som rikets.

Det store våpenet brukes siden 1960-årene utelukkende av kongehuset, den kongelige livgarde og visse kongelige hoffleverandører. Det kronede hovedskjoldet deles av Dannebrogskorset (rødt med hvite border) i fire felter: første og fjerde felt har Danmarks tre kronede blå løver omsatt av ni røde hjerter på gull bunn, andre felt har Slesvigs to blå løver på gull bunn, tredje felt er delt: øverst den gamle nordiske unionens (Kalmarunionens) tre gullkroner på blått, nederst Færøyenes sølv vær på blått og Grønlands sittende sølv bjørn på blått. Hjerteskjoldet har Oldenburgs to røde bjelker på gull bunn. Skjoldet er omkranset av Elefantordenens og Dannebrogordenens ordenskjeder og plassert under en rød, hermelineforet våpenkappe kronet med Christian 5s kongekrone. Skjoldbærere er to villmenn bevæpnet med klubber.

Våpenet fikk sin nåværende form i 1972, da symbolene for kongenes gamle tittel «de goters og venders konge» samt for fem tidligere danske besittelser i Tyskland (Delmenhorst, Ditmarsken, Holsten, Lauenburg og Stormarn) ble tatt ut.