Dansk russefeiring (2015)
Danske elever feirer skoleavslutningen i København i juni 2015. De får sine hvite studentluer, fester på pyntete lastebiler i byen, og drar hjem til hver elev for å spise og drikke.

Utdanningssystemet i Danmark følger et 1-9-(1)-3 løp bestående av et obligatorisk år i en barnehageklasse, ni år grunnskole, et frivillig tiende år i grunnskolen og tre år videregående opplæring. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn og ungdom i ti år, mellom seks og 16 år. Det er undervisningsplikt, ikke skoleplikt. Skoleåret begynner i august og slutter i juni.

Landet bruker 6,4 prosent av sitt BNP på utdanning, som er betydelig høyere enn EU-gjennomsnittet på 5 prosent (2020).

Organisering av utdanningen i Danmark

Børne- og Undervisningsministeriet har det overordnede ansvaret for det såkalte dagtilbudet (barnehager med mer), for grunnskolen og den videregående skolen, mens Uddanelses- ogForskningsministeriet har ansvar for det meste av høyere utdanning inklusive arkitektur og design. Kulturministeriet har imidlertid ansvaret for høyere utdanning som omfatter kunst, film, teater og musikk, det vil si de sju utdanningsinstitusjonene Den Danske Filmskole, Den Danske Scenekunstskole, Det Jyske Musikkonservatorium, Det Kongelige Danske Musikkonservatorium, Kunstakademiets Billedkunstskoler, Rytmisk Musikkonservatorium og Syddansk Musikkonservatorium.

Grunnskolene blir administrert av kommunene. Børne- og Undervisningsministeriet godkjenner videregående skoler etter en innstilling fra regionsrådet med hensyn til den geografiske plasseringen og skolekapasitene. Ministeriet kan også legge dem ned. Styrelsen for Undervisning og Kvalitet, som ligger under Børne- og Undervisningsministeriet, har det faglige tilsynet. Universiteter og høyskoler er i hovedsak statlig drevet. Alle utdanningsinstitusjoner blir subsidiert av staten.

Man kan velge offentlig skole, privat skole eller hjemmeundervisning. Tre av fire elever går på offentlig skole.

Det er private skoler på alle nivåer, og andelen med privatskoler stiger. I 2011 var om lag 25 prosent av alle grunnskolene i landet privatskoler, og 14 prosent av elevmassen gikk på slike skoler. I 2022 gikk 17,6 prosent av elevene på frie grunnskoler i tillegg til at 4,7 prosent av elevene gikk på en efterskole. Styrelsen for Undervisning og Kvalitet er også den statlige tilsynsmyndigheten for fri- og privatskoler i Danmark.

Samlet utgjør statsstøtte 75 prosent av inntektene til de private grunnskolene, mens brukerbetaling fra foreldre utgjør de resterende 25 prosent. Prisen pleier å ligge mellom 1250 DKK og 2500 DKK; gjennomsnittsprisen er 1647 DKK per måned og elev (2023).

Hjemmeundervisning er tillatt, men spiller en svært liten rolle. Kun 716 barn i grunnskolealder ble undervist hjemme i 2020.

Barnehager

Alle barn har fra 26 ukers alder rett til dagtilbud. Hver kommune plikter å sørge for at det er nok plasser. Dagtilbud kan sikres på flere forskjellige måter:

Kommunale daginstitutioner – omfatter kommunalt eide institusjoner som vuggestue fra 26 ukers alder og børnehave fra tre års alder. Ofte er disse samlet i en såkalt aldersintegrert institusjon. Det vil si en barnehage med både småbarns- og storbarnsavdeling. Satsen for en plass i institusjonen skal maksimalt utgjøre 25 prosent av budsjetterte utgifter for plassen. Selvejende daginstitutioner – privateide barnehager, underlagt kommunalt tilsyn og med driftsavtale med kommunen. Satsen for en plass i institusjonen skal maksimalt utgjøre 25 prosent av budsjetterte utgifter for plassen. Udliciterede daginstitutioner – fra og med 1. august 2011 kan kommuner legge driften av barnehager ut på anbud. Satsen for en plass i institusjonen skal maksimalt utgjøre 25 prosent av budsjetterte utgifter for plassen. Godkendte privatinstitutioner – drives av private leverandører etter godkjennelse av kommunen. Disse får tilskudd per barn, har eget opptak utenom det kommunale opptaket, og eierne kan ta ut eventuelle overskudd fra driften. Privatinstitutionen fastsetter selv foreldrenes egenbetaling. Kommunal dagpleje – opptil fem barn passes i et privat hjem av en såkalt dagplejer. Privat dagpleje – private dagpleiere med driftsavtale med kommunen mottar opptil fem barn i sitt eget hjem. Dessuten har foreldre to andre valgmuligheter:
  • Pasning af egne børn – foreldre får kommunal tilskudd for å passe egne barn. Forutsetter at søkeren har oppholdt seg i landet i minst sju av de siste åtte år, at hen ikke har arbeidsinntekt og at barnet ikke er tatt opp i et annet dagtilbud.
  • Private pasningsordninger – foreldre kan søke om tilskudd for å ansette en privatperson til å passe på barnet.

Foreldre begynner å ta disse løsningene i bruk når barnet er gjennomsnittlig mellom 9 og 11 måneder gammel. De aller fleste barn går i dagpleje eller vuggestue når de har fylt ett år; blant barn mellom tre og fem år benytter seg 98 prosent av et dagtilbud.

Tilbudene er gratis for barn fra lavtinntektsfamilier (maksimalinntekt 15 475 DKK/måned per 2022).

Fra 1. juli 2022 finnes det et obligatorisk læringstilbud for barn fra utsatte områder. Disse må besøke en dagsinstitusjon (eller være i dagpleie) i minst 25 timer per uke fra når de fyller ett år.

Grunnskolen

Den danske folkeskolen omfatter en ettårig førskole (0. klasse), en niårig grunnskole og et frivillig tiende år. Barn begynner i den såkalte børnehaveklassen den 1. august i det året de fyller seks.

Skolene forplikter seg til å tilby leksehjelp og til å sørge for at barna er i bevegelse minst 45 minutter per dag. De obligatoriske fagene i folkeskolen er delt opp i tre faggrupper: Humanistiske fag, praktiske/kunstneriske fag og naturfag. Blant de humanistiske fagene undervises dansk på alle klassetrinn, engelsk fra 1. til 9. klassetrinn, kristendomskunnskap på alle klassetrinn bortsett fra klassetrinnet der elevene har konfirmasjonsundervisning, historie fra 3. til 9. klassetrinn, tysk eller fransk fra 5. til 9. klassetrinn, samt samfunnsfag på 8. og 9. klassetrinn. Det finnes en mulighet for å ta et tredje fremmedspråk som valgfag fra 7. klasse.

Med tanke på praktiske og kunstneriske fag undervises kroppsøving på alle klassetrinn, musikk fra 1. til 6. klassetrinn, kunst fra 1. til 5. klassetrinn og håndverk og design samt mat og helse på 5. og 6. klassetrinn.

Når det gjelder naturfag, har elevene matematikk på alle klassetrinn, natur/teknologi fra 1. til 6. klassetrinn, geografi fra 7. til 9. klassetrinn, biologi fra 7. til 9. klassetrinn og fysikk/kjemi fra 7. til 9. klassetrinn.

Særlig fra 7. til 9. klassetrinn kan elevene velge flere valgfag, vanligvis innen språk og praktiske / kunstneriske fag, og de må velge minst ett.

På slutten av folkeskolen avlegger elevene en nasjonal eksamen. Vitnemålet som elevene får, trenger de for å søke opptak til videregående opplæring. Så å si alle barn fullfører grunnskolen.

Efterskole

Ordningen med en frivillig tiende klasse har vært gjenstand for diskusjon i mange år. Fra politisk hold er en effektisering av utdanningssystemet gjerne ønsket, samtidig som det blir mer og mer vanlig å ta tiende klasse. Rundt halvparten av elevene tar tiende klasse, selv om de har muligheten til å begynne i videregående skole etter niende klasse.

Tiende klasse kan tas på en vanlig folkeskole, friskole eller kommunal ungdomsskole, men også på en av nesten 250 efterskoler, internatskoler for unge mellom 14 og 18 år. Akkurat som folkehøyskolene har efterskolene ofte en spesiell profil. Populariteten av disse har vært økende i mange år, flere efterskoler åpnes, og elevtallene øker. 60 prosent av elevene i tiende klasse går nå på en efterskole (2022).

I 2021/2022 gikk 31 745 elever på en efterskole, derav 74 prosent i tiende klasse og resten i åttende eller niende klasse.

PISA 2018

De danske 15-åringenes PISA-resultater lå over OECD-gjennomsnittet i 2018. Elevene skårte gjennomsnittlig henholdsvis 501 poeng (mot 487 poeng, leseferdigheter), 509 poeng (mot 489 poeng, matematikk) og 493 poeng (mot 489 poeng, naturfag). Deres sosioøkonomiske bakgrunn spiller en litt mindre rolle enn i andre OECD-land, men forskjellene utgjør fortsatt 78 poeng med tanke på leseferdighetene (mot 89 poeng i OECD-gjennomsnitt). De danske guttene og jentene klarte seg omtrent likt i matematikk og naturfag, men jentene leser vesentlig bedre enn guttene (29 poeng).

Elevene har det stort sett bra på skolen, de svarer overgjennomsnittlig positivt på spørsmålene rundt skoleklima og hvordan de selv har det. Det er for eksempel svært få elever som alltid er triste (3,2 prosent, plass 70 av 72 deltakerland). Elevene har også et utpreget growth-mindset (75 prosent, plass 2 av 78 deltakerland). Dessuten har de tilgang til en effektiv nettbasert læringsplattform (90,9 prosent, plass 3 av 78 deltakerland).

Samtidig har forholdsvis mange elever med en ugunstig sosioøkonomisk bakgrunn ingen klar forestilling av hva slags jobb de skal ha i framtiden (33,8 prosent, plass 4 av 78 deltakerland). Overgjennomsnittlig mange danske elever fullfører ikke videregående opplæring (16 prosent, mot 14 prosent i OECD-gjennomsnitt, 2022).

Videregående opplæring

Nesten alle elevene fortsetter i videregående skole etter å ha fullført folkeskolen. Det skilles mellom gymnasiale uddannelser (allmennfaglig utdanning) og erhvervsuddannelser (yrkesfaglig utdannelse). De fleste elevene, rundt 72-73 prosent, søker allmennfaglig utdannelse. Hvis det er konkurranse om skoleplassene, er avstanden mellom elevenes hjem og skolen opptakskriteriet; karakterene fra grunnskolen teller ikke. Elevene må allikevel ha et gjennomsnitt på 5 i det danske karaktersystemet (hvor 12 er den høyeste karakteren) for å søke linjene STX, HHX og HTX. Det finnes 178 gymnaser i Danmark. Mens 153 av disse er offentlige institusjoner, er 25 private (2019).

STX

Gymnaset er treårig og delt i 18 studieretningene i fire hovedområder: realfag, samfunnsvitenskap, språk og kunst. Alle elever velger en studieretning etter tre måneder.

Obligatoriske fag for alle elever er: dansk og historie på A-nivå; engelsk, matematikk og det andre fremmedspråket (hvis eleven fortsetter med språket hen hadde fra før; ellers A-nivå) på B-nivå, samt fysikk, kroppsøving, oldtidskundskab, religion, samfunnsfag, et kunstnerisk fag og to av fagene biologi, informatikk, kjemi eller naturgeografi på C-nivå.

Ved avslutningen av gymnaset går elevene opp til studenteksamen (STX), som er dels skriftlig, dels muntlig, og som gir studiekompetanse for høyere utdanning. Omtrent 55 prosent av alle gymnasieelever går på en STX-linje (2022).

Toårige studentkurs fører også frem til studenteksamen. Elevene velger i så fall studieretning og valgfag direkte ved starten av utdannelsen. Opptaket skjer tidligst ett år etter at søkeren har fullført 9. klasse. Det er skolen som avgjør ut fra en vurdering av søkerens faglige kvalifikasjoner og øvrige forutsetninger om hen kan bli tatt opp. Det er svært få elever som velger studentkurs (799 i 2022, mindre enn én prosent av alle gymnasieelever).

HF

I 1967 ble den såkalte højere forberedelseseksamen (HF) innført som en parallell til studenteksamen. Den bygger på et toårig undervisningstilbud og ble innført i en tid da man var opptatt av å utvide utdanningsmulighetene for flere sosiale grupper i samfunnet. Den er først og fremst rettet mot senere erhvervsakademi- og profesjonsbachelorutdannelser. HF-eksamen med overbygning gir også tilgang til bachelorutdannelser på universitetsnivå. Elever kan bli tatt opp til HF-linjen direkte etter niende eller tiende klasse hvis de oppfyller de faglige kravene. Omtrent 12 prosent av alle gymnaselever går på en HF-linje.

HHX og HTX

På samme måte gir treårige kurs som fører frem til høyere handelseksamen (HHX) og høyere teknisk eksamen (HTX) studiekompetanse til høyere utdanning. HHX tas på et handelsgymnas; det finnes 13 studieretninger innen tre hovedområder: språk, økonomi og språk samt økonomi og marked. Obligatoriske fag er dansk og engelsk på A-nivå, det andre fremmedspråk, salg, internasjonal økonomi, historie, bedriftsøkonomi og matematikk på B-nivå samt forretningsjuss, samfunnsfag og informatikk på C-nivå. Omtrent 21 prosent av alle gymnaselever går på en HHX-linje (2022).

HTX-utdannelse tilbys innen 18 studieretninger i tre hovedområder: anvendt naturvitenskap, teknologi og kommunikasjonsteknikk. Obligatoriske fag er dansk og teknikfag på A-nivå; engelsk, fysikk, kjemi, matematikk, teknologi og idéhistorie på B-nivå samt biologi, samfunnsfag kommunikasjon/IT eller informatikk på C-nivå. Omtrent 9 prosent av alle gymnaselever går på en HTX-linje (2022).

FGU

Forberedende grunduddannelse (FGU) er et fleksibelt utdanningstilbud til unge under 25 år som ikke har gjennomført videregående opplæring og heller ikke har jobb. Programmet prøver å hjelpe ungdommene til å utvikle seg på de områdene de sliter mest med, om det er på det faglige, personlige eller sosiale nivå. Korte opphold i bedrifter kan inngå i opplegget. FGUs varighet blir fastsatt i en dialog mellom kommunale myndigheter og den enkelte ungdommen. Varigheten skal normalt ikke overskride to år.

Yrkesfaglig utdanning

Omtrent 20 prosent av elevene søker yrkesutdanning (erhvervsuddannelse) etter grunnskolen. Den varer mellom tre og fem år og bygger på et samarbeid mellom skole og arbeidsliv med en del av utdanningen i en handelsskole eller teknisk skole og en del som lærling i bedrift. Lærlinger mottar lønn av arbeidsgiveren, for å begynne med mellom 9 500 og 12 500 DKK per måned; lønnene økes hvert år.

En typisk erhvervsuddannelse (EUD) varer i 3,5 år, hvorav eleven tilbringer en tredjedel på skolen og to tredjedeler på arbeidsplassen. Forskjellene mellom de ulike programmene er allikevel ganske betydelige. Det finnes mer enn 100 erhvervsuddanelser, som faller innenfor fire hovedområder:

  • Omsorg, sundhed og pædagogik
  • Kontor, handel og forretningsservice
  • Fødevarer, jordbrug og oplevelser
  • Teknologi, byggeri og transport

Det er også mulig å kombinere en erhvervsuddannelse med studenteksamen (EUX). EUX har en varighet mellom 4 og 4,5 år. Omtrent hver tredje elev som velger yrkesfaglig utdanning, velger EUX.

Yrkesfaglig utdannelse for voksne (EUV) henvender seg til ufaglærte som er minst 25 år gamle.

Folkehøyskoler

I Danmark, folkehøyskolens hjemland, finnes det 70 folkehøyskoler for elever som har fylt 17 år (2023). I tillegg finnes det en dansk folkehøyskole i Jaruplund i nærheten av Flensburg i Tyskland, den felles nordiske folkehøyskolen i Kungälv i Sverige, samt to folkehøyskoler på Færøyene og én på Grønland. De fleste drives etter grundtvigianske prinsipper.

I 2020 gikk 5 453 årselever samt 11 690 elever på mellomlange kurs på folkehøyskolene. De fleste elevene er mellom 18 og 21 år gamle. Omtrent 60 prosent av elevene er kvinner.

Det koster gjennomsnittlig 1 700 DKK per uke å gå på folkehøyskole. Prisen varierer fra cirka 1 200 DKK til 2 500 DKK per uke. Den danske staten støtter lange folkehøyskoleopphold ved å betale omtrent to tredjedeler av kostnadene.

Høyere utdanning

IT-universitetet i København
Det offentlige IT-universitetet i København ble grunnlagt i 1999 og er dermed et av landets nyere universiteter. Det hadde 2740 studenter i 2021.

Danmark har åtte universiteter, alle offentlige, samt sju professionshøjskoler som tilbyr cirka 85 profesjonsbachelorutdannelser. De fire største av disse er pædagog-, sygeplejerske-, lærer- og socialrådgiverutdannelsene. Dessuten har landet åtte erhvervsakademier som tilbyr vanligivs toårige profesjonsrettede utdannelser, for eksempel innen design eller IT, ni maritime skoler, tre høyskoler for arkitektur og design samt de sju kunstneriske utdanningsinstitusjonene som ligger under Kulturministeriet. Ifølge UNESCO tar nesten 83 prosent av de danske ungdommene høyere utdanning (2020).

  • Københavns Universitet ble grunnlagt av Christian 1 i 1479 og har seks fakulteter. Det er med 36 636 studenter landets største universitet (2021).
  • Aarhus Universitet begynte i 1928 som en halvt privat, halvt kommunal institusjon, og ble overtatt av staten i 1970. Det er nest størst med 32 288 studenter (2021).
  • Odense Universitet (fra 1998 det Syddanske Universitet, 20 833 studenter i 2021) begynte sin virksomhet i 1966.
  • Universitetssentrene i Roskilde (7092 studenter i 2021) og Aalborg (19 329 studenter i 2021) begynte sin virksomhet henholdsvis i 1972 og 1974.
  • Danmarks Tekniske Universitet (grunnlagt i 1829, 13 276 studenter i 2021)
  • Copenhagen Business School (grunnlagt i 1917, 15 221 studenter i 2021)
  • IT-universitetet (grunnlagt i 1999, 2 260 studenter i 2021).

Det er særlig København Universitet, Danmarks Tekniske Universitet og Aarhus Universitet som skårer høyt i internasjonale rankinger med plasseringer blant de 200 beste universitetene i verden.

I 2021 studerte 146 935 studenter ved et universitet, 78 605 studenter ved en profesjonshøyskole, 26 626 studenter ved en erhvervsakademi, 2 373 studenter ved en høyskole for arkitektur og design og 3 678 studenter ved en maritim skole.

Studentmobilitet

I 2020 ble 8119 internasjonale studenter tatt opp i Danmark, samtidig som 11566 dansker dro til utlandet. Utenlandske studenter studerer gratis i landet hvis de kommer fra et EU-/EØS-land eller Sveits eller deltar i et utvekslingsprogram. De andre internasjonale studentene betaler mellom 6000 og 18 000 Euro per år i studiegebyrer.

Totalt studerer 31 478 internasjonale studenter i Danmark (2020). Nesten 80 prosent av de utenlandske studentene kommer fra Europa, med Tyskland (3 334 studenter) i spissen, etterfulgt av Norge (3 014 studenter). Fra et norsk perspektiv er Danmark den nest mest populære destinasjonen for utenlandsstudier etter Storbritannia, og særlig Copenhagen Business School (over 500 norske studenter) og universitetene i Aarhus, København og det Syddanske Universitetet (hver av disse med mellom 200 og 300 norske studenter) tiltrekker seg nordmenn (2021/2022).

Mange av de internasjonale studentene forlater landet i løpet av de første to årene etter fullført utdanning, 42 prosent av de engelskspråklige masterstudentene og 50 prosent av de engelskspråklige bachelorstudentene (2018). Omtrent 35 prosent av studentene som har fullført en engelskspråklig grad har fått jobb i Danmark to år etter studieslutt (2021). Etter tidligere kutt i studieplasser i 2017 og 2018 bestemte den danske regjeringen seg i juni 2021 for å kutte ytterligere i engelskspråklige studieprogrammer og for å endre språket i noen studieprogrammer fra engelsk til dansk, samtidig som en maksgrense for utenlandske studenter ble innført. I regjeringens øyne tjener kun en tredjedel av de internasjonale studentene kostnadene for en studieplass inn igjen, mens to tredjedeler av studentene forårsaker kostnader. Målet er å spare inn utdanningsstøtte (SU) som ikke må betales tilbake til staten.

Den danske ingeniørforeningen (IDA) peker derimot på at internasjonale studenter har bidratt med 26,7 milliarder danske kroner mellom 2007 og 2020 og forventer at Danmark mangler 13 000 ansatte med universitetsgrad innen ingeniørsfag, teknologi og IT fram til 2030. Samtidig forventer også de danske profesjonshøyskolene at landet trenger 13 100 flere lærere på barnehage- og grunnskolenivå fram til 2030. Undersøkelser tyder på at langt flere av de internasjonale studentene er i utgangspunktet interessert i å jobbe i Danmark, men at de sliter med å få innpass i det danske arbeidsmarkedet.

Historikk

De eldste vitnesbyrdet om skole i Danmark er om Ansgar på 800-tallet. Fra 1100-tallet fantes det katolske katedralskoler og klosterskoler i for eksempel Ribe, Viborg og Roskilde. Etter reformasjonen i 1536 ble noen av disse lukket, mens andre fortsatte som latinskoler: Ved kirkeordinansen av 1537 skulle alle gutter i kjøpstadene opplæres i latin og kristendom. Fra 1600-tallet kom skoler for jenter.

Tidlig på 1700-tallet kom pietismen til Danmark. Dagens folkeskole har sitt utspring i pietismens tanker om at alle må kunne lese og forstå skriftens ord. De første rytterskolene ble opprettet i 1721. Disse fungerte som allmueskoler for barna i rytterdistriktene. I 1737 ga Erik Pontoppidan ut sin lærebok Sandhed til Gudfrygdighed som fikk stor betydning i den dansk-norske folkeskolen.

1800- og tidlig 1900-tallet

Ved Forordningen angaaende de Lærde Skoler i Danmark og Norge av 1809 ble den lærde skolen omdannet fra en mer geistlig preget skole til en embetsmannsskole, som skulle forene studiet av latin og gresk med undervisning i naturvitenskap og moderne språk. Fra 1850 fikk realfagene større plass. Skolens mål ble i første rekke å gi allmenndannelse og dernest å forberede til universitetet.

I 1814 ble det innført undervisningsplikt, men ikke skoleplikt, for barn i alderen mellom sju og 14 år. Disse prinsippene ble stadfestet i grunnloven av 1849.

Den første folkehøyskolen ble åpnet av Christian Flor i Rødding på Jylland i 1844, og den første efterskole ble grunnlagt av Christen Kold i Ryslinge på Fyn i 1851. Etter Danmarks tap i den dansk-tyske krig skjøt høyskolebevegelsen fart med Vallekilde (grunnlagt i 1865), Askov (grunnlagt i 1865) og Testrup (grunnlagt i 1866) som de største skolene.

Folkeskoleloven ble revidert i 1899, og ved det politiske systemskiftet i 1901 ble veien banet for betydelige skolereformer. I 1903 ble den lærde skolen eller latinskolen avskaffet, jenter fikk adgang til gymnaset, og enhetsskolen ble knesatt som prinsipp.

Tidlig på 1900-tallet oppstod det dessuten folkehøyskoler for spesielle grupper og fag. Den første arbeiderhøyskole ble etablert i Esbjerg i 1910, den første idrettshøyskolen, Gymnastikhøjskolen i Ollerup, i 1920.

Etter andre verdenskrig

I 1962 ble et frivillige tiende år innført, og fra 1972 ble undervisningsplikten utvidet til ni år.

Fra 1992 skulle alle førskolelærere ha samme pedagogiske utdanning som lærere i grunnskolen.

I 1994 trådte en ny folkeskolelov i kraft. Den sentrale ideen bak Reformen for Folkeskolen var at hver enkelt elev skulle ha mulighet til å utvikle et så bredt spekter av evner som mulig. Det medførte et utvidet læringsbegrep. Elevene kunne ikke vurderes bare i forhold til lese- og skriveferdigheter, men måtte vurderes på et bredere grunnlag, noe som krever differensiering i undervisningen. Den andre store forandringen var at engelskundervisningen skulle begynne i fjerde klasse mot tidligere femte klasse, og at fransk skulle kunne tilbys som alternativ til tysk som annet fremmedspråk. Det nye faget naturteknologi skulle introduseres fra første klasse. Reformen tilla hver enkelt skole og foreldrene mer ansvar og flere muligheter for påvirkning. Hovedprinsippet var at hva som skulle undervises ble bestemt sentralt, men hvordan det undervises kunne bestemmes lokalt.

Også erhvevsuddanelserne undergikk reformer. På slutten av 1980-tallet og på 1990-tallet begynte antallet elever som valgte en erhvervsuddannelse å synke – delvis på grunn av mindre årskull, delvis på grunn av at flere elever begynte å velge FUU (forløperen til dagens FGU) eller HHX- og HTX-linjene som videregående opplæring. Erhvervsuddannelserne ble derfor reformert en rekke ganger, blant annet i 1996, i 2001 og sist i 2015. Formålet med reformene var først og fremst å styrke yrkesfaglig utdanning; flere elever skulle velge og gjennomføre yrkesfaglig utdanning. Reformene har bare delvis vært vellykket. Målet om at 25 prosent av elevene skulle velge en erhvervsuddannelse i 2020 ble ikke nådd, og det er ytterst tvilsomt om 30 prosent av elevene kommer til å velge en erhvervsuddannelse i 2025.

Midten av 2000-tallet var preget av store strukturelle reformer som skulle skape større enheter. I forbindelse med den geografiske strukturreformen i 2007 fikk institusjonene på alle utdannelsesnivåer bortsett fra folkeskolen selveie og taxameterstyring, bevilningsfordelinger ut fra objektive mål for aktivitet og politisk fastsatte takster per aktivitetsenhet, noe som førte til målstyring, effektmålinger og skolenedleggelser. Kravet om økt effektivitet og kvalitet i alle deler av utdannelsessystemet resulterte i tillegg i innføringen av adgangsbegrensninger – i lærerutdannelsen i 2013, i erhvervsutdannelserne i 2014 og i de gymnasiale utdannelsene fra 2017.

Samtidig ble studieavgifter for internasjonale studenter innført i 2006. Året etterpå undergikk også universitets- og forskningssektoren store strukturelle endringer i form av sammenslåinger. 12 universiteter og 13 sektorforskningsinstitutter ble fusjonert til åtte universiteter og tre sektorforskningsinstitutter. Kun tre sektorforskningsinstitutter forble selvstendige. Målet var å løfte dansk forskning på et nivå i verdenstoppen. I 2007 ble dessuten profesjonshøyskolene etablert ved hjelp av sammenslåinger (fra cirka 30 institusjoner til åtte profesjonshøyskoler), etterfulgt av erhvervsakademierne (fra cirka 100 institusjoner til åtte) året etterpå.

Siden august 2009 har børnehaveklassen vært obligatorisk på lik linje med grunnskolen.

Også gymnasutdannelsen skulle effektiviseres, og en gymnasreform ble gjennomført i 2016. Opptakskravet ble økt fra en gjennomsnitt på 4 til 5 for linjene STX, HHX og HTX. Bakgrunnen for reformen var et frafall på 15 prosent av elevene i løpet av gymnastiden, særlig blant faglig svake elever, samtidig som det fantes en del elever som ikke brukte gymnasutdannelsen for å studere etterpå. Dessuten ble de over 100 studieretningene på gymnaset redusert til 49 fordelt på STX-, HTX- og HHX-linjene. Elevene måtte også velge studieretning etter tre måneder, ikke etter seks måneder som tidligere. I tillegg ble HF-utdannelsen modernisert.

I desember 2020 vedtok danske politikere en lovendring som sørget for at eiere av private barnehager ikke lenger kunne ta ut overskudd.

I 2021 besluttet regjeringen å kutte 1 656 studieplasser, mens 1 313 studieplasser skulle flyttes ut av de fire største byene frem mot 2030.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Broadbridge, Hanna; Hansen, Ib Fischer; Kjøgx, Peder, redaktører (1997): Learning in Denmark. København: Danish Cultural Institute. Les boka i Internet Archive.
  • Nellemann, Aksel H. (1966): Den danske skoles historie. København: Gjellerup.
  • Thomson, Ole B. (1967): Some Aspects of Education in Denmark. Toronto: University of Toronto Press. Les boka i Internet Archive.

Kommentarer (4)

skrev David Olsen

Likedan som i artikkelen om Svensk skole og utdanning: Er det forskjell på barne- og ungdomsskole? Hvor mange år er det i så fall på hver?

svarte Svein Askheim

Spørsmålet ditt er nok litt for detaljert for meg. Spesielt i Sverige finnes flere typer skole og aldersinndelingen kan variere. Det er vanskelig å finne forskjeller mellom norsk og dansk skole selv om også Danmark har større variasjon enn Norge. Norge har også i stor grad kopiert tyske læreplaner. Særegent for Norge er at vi har holdt hardt på enhetsskolen og folkeligheten. Dermed har vi ingen norske elever som scorer høyt i europeisk målestokk og vi har også færre tapere.I andre land segregeres elevene tidligere og i større grad enn i Norge. Allerede etter barneskolen må elevene velge om de skal ta en teoretisk eller praktisk utdannelse eller om de ønsker å komme tidlig ut i arbeidslivet. I Norge har vi 13 år obligatorisk skolegang med basisfag som alle må igjennom.

skrev Håvard Kalvåg

Jeg forsøkte å finne ut når barn begynner på grunnskolen (folkeskolen) i Danmark. I artikkelen står det at skolen er obligatorisk for barn i alderen 7-16 år. Jeg dobbeltsjekket andre steder og fant at barn er skolepliktig i Danmark fra august det kalenderåret de fyller 6 år.

skrev Svein Askheim

Jeg skal fortsette arbeidet med å oppdatere skole og utdanning og vil da også ta med utvidet skolegang i mange land.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg