Kvinners rettigheter i Danmark

I løpet av 1840- og 1850-årene kom den offentlige debatten om kjønnenes likestilling for alvor i gang i Danmark. Foreningen Danske Kvindesamfunn ble stiftet i 1871 av ekteparet Mathilde Bajer (1840–1934) og Fredrik Bajer (1837–1922). Hovedkravene var kvinners rett til utdanning og lønnet arbeid. Først i 1883 kom kvinners politiske rettigheter på dagsorden. I 1906 ble foreningens mål å arbeide for kvinners kommunale og statspolitiske valgrett og valgbarhet.

I 1899 ble Danske Kvinders Nationalråd dannet. Ida Falbe Hansen satt som første leder. I 1886 og 1887 reiste venstrepolitikeren Fredrik Bajer forslag om å gi kvinner valgrett til Københavns borgerrepresentasjon. Først i 1908 fikk kvinner kommunal stemmerett på samme vilkår som menn. Flere stemmerettsforeninger ble dannet rundt 1900, størst var Landsforbundet for Kvinders Valgret. Danmark var også med i den internasjonale organisasjonen The International Women's Suffrage Alliance (Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen).

Danske kvinner fikk stemmerett på samme betingelser som menn to år etter de norske, i 1915. Allerede i 1857, før kvinneorganisasjonene kom på banen, fikk danske kvinner fulle økonomiske rettigheter. I 1880 ble kvinner juridisk sikret råderett over egen inntekt og personlige formue, og i 1887 tok de to første danske kvinnene studenteksamen. I 1947 fikk kvinner adgang til presteembetet. Det ble i 1921 lovfestet at ingen kvinne kan nektes eller miste arbeidet fordi hun er gift eller mor.

Kravet om lik lønn for likt arbeid ble reist alt før 1900, og i 1919 ble likelønnsprinsippet for offentlig ansettelse gjennomført. Først i 1965 gjaldt dette også for handels- og kontorfunksjonærer. Felles minstelønn for begge kjønn, og formell likelønn for sammenlignbart arbeid ble i 1973 nedfelt i arbeidsmarkedets overenskomster. Reelt opprettholder den fortsatt eksisterende kjønnsarbeidsdelingen langt på vei lønnsforskjell basert på kjønn.

Familielovgivningene av 1922 og 1925 likestilte formelt kvinnen med mannen i ekteskapet, og i forhold til barna. Mødrehjelpen ble stiftet i 1939. Med bakgrunn i 1960-årenes anti-autoritære venstrebevegelse, oppstod det også i Danmark en ny kvinnebevegelse omkring 1970.

Rødstrømpebevegelsens første aksjoner fant sted i 1970, og politisk forsøkte bevegelsen å forene kampen mot kvinneundertrykkelse med kampen mot klasseundertrykkelse, og dermed gjøre det personlige politisk. Organisatorisk var bevegelsen karakterisert ved en løs og desentralistisk struktur, og i løpet av 1980-årene mistet den nye kvinnebevegelsen mange medlemmer.

Likestillingsrådet, som ble opprettet i 1975 under Statsministeriet, hadde som målsetting å fremme likestilling mellom kvinner og menn innen familielivet, i undervisning og utdannelse, på arbeidsmarkedet og i samfunnet som sådan. Likestillingsrådet arbeidet primært med kvinners likestilling, men i løpet av 1990-årene ble fokus også satt på menns manglende likestilling med hensyn til foreldremyndighet og rettigheter i forhold til barn ved foreldres samlivsbrudd.

Likestillingsrådet ble nedlagt 1999, da hovedansvaret for det offentlige likestillingsarbeidet ble lagt til den nyutnevnte likestillingsministeren. Jytte Andersen var den første likestillingsministeren, og har senere blitt etterfulgt av blant andre Lotte Bundsgaard, Henriette Kjær og Eva Kjer Hansen.

Likestillingsloven av 2002 slår fast at alle offentlige institusjoner skal arbeide for likestilling. I tillegg til arbeidet for å få flere kvinner inn i ledelse, politikk og forskning, og holdninger omkring kjønnsroller i skole og arbeidsliv, har likestillingsministeren særlig engasjert seg i saker som tvangsekteskap, integrering av innvandrerkvinner og handel med utenlandske kvinner til prostitusjon.

Menn og likestilling er også et stadig mer aktuelt satsingsområde, både med fokus på menns rolle og rettigheter i forhold til barn og familie, og på menns helse og trivsel generelt.

• Danmarks befolkning
• Danmarks historie
• Danmarks politiske system
• kvinnesak
• kvinnebevegelsens historie