Daniil Ivanovitsj Kharms, russisk forfatter, fremstående representant for Leningrad-avantgarden. Debuterte i midten av 1920-årene og var fra 1927 medlem av gruppen Oberiu (Sammenslutning for reell kunst). Hans dikt er preget av brudd på så vel formelle som innholdsmessige konvensjoner, syntaktisk og klanglig eksperimentering, groteske innfall, absurditeter og sjokkerende meningsløsheter. Hans viktigste tekst fra den første perioden er skuespillet Elizaveta Bam. I 1930-årene gikk Kharms mer og mer over til små prosafortellinger – såkalte «tilfeldigheter» – som sammen med Den blå notisboken og novellen Den gamle kvinnen (1939) regnes som de beste senere arbeidene.

I sin samtid var Kharms først og fremst kjent for sine vers og regler for barn. Denne delen av hans forfatterskap ble svært populær og var den eneste som kunne utgis, mens hans voksne leserkrets var liten og eksklusiv, helt til han endelig i 1960-årene ble tilgjengelig for et noe større publikum, da tekstene hans begynte å sirkulere i samizdat. Etter hvert kom det også utgaver i utlandet, først en liten utgave på engelsk og siden en trebinds utgave på russisk i Würzburg 1978–80, redigert av Vladimir Erl og Mikhail Mejlakh. 

Kharms er et av Stalin-tidens utallige ofre. Han ble fengslet gjentatte ganger og døde til slutt av sult på den psykiatriske avdelingen i fengslet Kresty i Leningrad. I dag har hans verker fått fornyet betydning som et av forbildene for den post-sovjetiske, russiske avantgarden.

Både som person og dikter var Kharms en eksentrisk figur. Det fortelles mange historier om ham, anekdotiske i karakter, liksom hans egne tekster. Han skal ha hatt et spartansk innredet værelse i kommunalkaen (fellesleiligheten) der han bodde. I et hjørne sto det en selvbygget maskin. På spørsmål om hva slags maskinen dette var, svarte Kharms: «ingen bestemt maskin. En maskin i alminnelighet». Ofte kom han til stamstedet sitt med eget bestikk, på teateret ga han seg ut for å være sin egen tvillingbror (ikkeeksisterende) og dosent i filosofi, han opptrådde med overdreven høflighet og var underlig kledd, med en gammeldags hatt og pipe som obligatoriske rekvisitter. Han kunne gjerne sette seg opp på et skap eller opp i et tre for å deklamere dikt. Og han hadde en hund som het «Brandenburgkonzert». Vennen Vvedenskij sa om ham at «Kharms er kunst selv». Han avskydde livets automatiserthet, han forgudet kunsten, det eksentriske, livet som under og vidunder, slik det fremgår i følgende notat:

«Jeg interesserer meg bare for «tøys», bare for det som ikke har noen praktisk mening. Livet interesserer meg bare i sin meningsløse fremtoning. Det heroiske, patos, skjebne, moral, hygienisk renhet, anstendighet, ydmykhet og lykkespill — for meg er dette forhatte ord og følelser. Men det jeg i høyeste grad forstår og respekterer er: begeistring og  ekstase, inspirasjon og fortvilelse, lidenskap og tilbakeholdenhet, laster og dydighet, sorg og kval, glede og latter». (13. november 1937) 

Kharms skrev kun for hånd, og det er bevart ca 30 skrivehefter, en mengde enkeltblad og alle mulige stykker papir som han har skrevet på. Han kastet aldri utkast og varianter, så tekstfilologien har sin fulle hyre med å finne ut av ting når tekstene skal publiseres (en firebindsutgave ble publisert i St Petersburg i 1997–2002).

Han skrev i nesten alle genrer: prosa, dikt, teaterstykker, anekdoter, eventyr, dialoger, kort- og ultrakorte historier, dagboknotater, brev og tegninger. Gjennomgående er tekstene meget korte. Hans eneste «roman» er 30 sider lang. 

Kharms’ tekster er ofte en blanding av noe veldig dagligdags, noe opphøyet eller alvorlig (for eksempel døden) og/eller noe absurd. Ha sa selv at det var to opphøyde ting i verden: humor og hellighet. Hellighet var for Kharms det sanne livet, og med humoren avslørte han det usanne livet. 

Daniil Kharms, Knakk! Om fenomener og eksistenser, oversatt av Ulla Backlund og Thorvald Steen. Oslo: Gyldendal, 2005.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.