Faktaboks

Daniel Mortenson
Født
2. juni 1860, Verdal
Død
3. september 1924, Røros
Virke
Reindriftssame, redaktør og organisasjonsmann
Familie

Foreldre: Reindriftssame Morten Larsen og Maria Sofia Danielsdatter.

Gift 1) i Jämtland i 1886 med Brita Elisabeth Andersdatter (1862–1899), datter av reineier Anders Pålsson og Maria Nilsdatter; 2) i Engerdal i 1901 med Elen Anna Larsdatter Duorra (1874–1922), datter av reinsame Lars Olson Duorra og Maria Kristine Mortensdatter.

Daniel Mortenson var en norsk reinsame, politiker, redaktør og lærer, som var blant pionerene i det sørsamiske organisasjonsarbeidet. Han var en dyktig talsmann for reinsamenes interesser og utgav et blad, Waren Sardne («Fjellenes røst»), med samme formål.

Bakgrunn

Mortenson ble født i Verdal, men vokste opp i Kall og Undersåker i Sverige. Han tok lærerutdannelse i Östersund og arbeidet som «lappkateket» (lærer for reindriftssamebarn) i årene 1881–1886. I 1886 gikk han tilbake til reindriften, og i 1896 flyttet han til Færen i Nord-Trøndelag. I 1905 kjøpte han gården Svukuriset i Elgå i Hedmark, og drev gårdsbruk ved siden av reindriften.

Sørsamisk organisering

De sørsamiske reineierne hadde alltid praktisert sin næring etter egne regler. Da beiteområdene ble oppdelt i administrative reinbeitedistrikter, og ny reindriftslov ble innført i Trøndelag og Nordland på slutten av 1800-tallet, forsto reineierne at de som enkeltpersoner ville oppnå lite innenfor det organisasjonssamfunnet som vokste frem. Det var derfor naturlig at de første sameforeninger i Norge kom i de sørsamiske områdene.

Alliansepartnere

I begynnelsen søkte den gryende samebevegelsen i Norge støtte hos arbeiderbevegelsen. Flere av de samiske pionerene var erklærte sosialister, blant andre Mortenson, som representerte Arbeiderpartiet i Engerdal herredsstyre. Arbeiderpartiet fremstod som den beste alliansepartneren når det gjaldt å kjempe frem samiske rettigheter. Det var trolig Mortenson som tok initiativet til å invitere Martin Tranmæl til Samelandsmøtet i 1917. For å få innflytelse, særlig innenfor reindriftsnæringen, var det allerede på begynnelsen av 1900-tallet sørsamenes strategi å alliere seg med de tallmessig mye sterkere nordsamene.

Sameforeninger

I 1907 ble det stiftet sameforeninger i Sør-Trøndelag og på Helgeland. I 1908 ble Nordre Trondhjems Amts Lappeforening stiftet. Ved denne anledningen understreket Mortenson i sitt innledningsforedrag at det først og fremst var misnøye med et kommisjonsforslag til ny reindriftslov som lå bak etableringen. 26. oktober 1908 deltok Mortenson i en deputasjon som fikk audiens hos kong Haakon 7., etter at den først hadde hatt foretrede hos statsministeren og landbruksministeren. Mortenson bad kongen om at samene måtte bli hørt før en ny lov ble vedtatt, og at samene måtte bli representert i en eventuell lovforberedende komité.

Landsmøtet i 1917

Det første samiske «landsmøtet», med deltakelse fra både norsk og svensk side, ble avholdt i Trondheim 6.–9. februar 1917. Mortenson holdt et foredrag om reinbeitesaken, som handlet om behovet for en ny og rettferdig reindriftslov. Foredraget utløste en omfattende debatt, som førte til at landsmøtet valgte en egen reindriftslovkomité, der blant annet Mortenson var med. Den la senere frem et eget forslag til ny reindriftslov, som fikk betydning for hvordan den endelige loven ble utformet.

Waren Sardne

I periodene 1910–1913 og 1922–1924 utgav Mortenson bladet Waren Sardne, et organ for samenes og reindriftens spesielle interesser. Etter hans død ble bladet i et par år utgitt av hans sønn Lars Danielsen.

Betydning for reindrift og reindriftsloven

Mortenson hadde arbeidet for en mer «rasjonell» reindrift, med hovedvekt på kjøttproduksjon – i motsetning til en mer tradisjonell drift. Han ønsket en reindrift som var integrert i det norske samfunnet og en reindriftslov i tråd med det. At den første talsmannen for modernisering av reindriften kom fra Røros-området, var naturlig, ettersom overgangen til bofasthet og kjøttproduksjon begynte her allerede rundt 1900. Da Norske Reindriftssamers Landsforening (NRL) ble etablert etter andre verdenskrig, kom tyngdepunktet til å ligge i Røros-området. Med NRL hadde de sørsamiske reineierne fått det nødvendige redskapet for å komme i dialog med myndighetene om utformingen av mål og virkemidler i reindriftspolitikken. Mortensons linje ble videreført av hans sønner Lars (formann 1947–1949) og Paul Danielsen (formann 1949–1957).

Utover i 1970-årene ble samiske spørsmål i større grad satt på den nasjonale dagsorden. Reindriften ble stadig mer akseptert på linje med andre næringer. I 1976 kom en egen Hovedavtale for reindriften, og året etter en ny reindriftslov, som ga de enkelte reindriftsområdene større innflytelse. Daniel Mortensons håp og tanker om framtiden var på mange måter realisert, men som det skulle vise seg: Det var fortsatt mange skjær i sjøen for næringen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Salvesen. Helge (1979): «Makt og avmakt i samisk historie. Politisk organisering blant sørsamane rundt hundreårsskiftet», i Årbok for Trøndelag, Trondheim
  • Andersen, Jens Anton (1979): «Da namdalssamene møtte kongen og Nordre Trondhjems amts lappeforening ble stiftet», i Årbok for Namdalen nr. 21, Namsos
  • Jernsletten, Regnor (1986): Samebevegelsen i Norge. Idé og strategi 1900–1940, hovedoppgave UiTø
  • Jernsletten, Regnor (1987): «Sørsamisk organisering. Kontakt og impulser over landegrensa 1900–1920», i Studia Historica Septentrionellanr. 14:2, Rovaniemi
  • Pareli, Leif (1988): «Det første samiske landsmøte», i Saemien sijte. Årbok nr. 3, Snåsa
  • Jernsletten, Regnor (1992): «Trondheimlandsmøtet 1917 og samebevegelsen», i Saemien sijte. Årbok nr. 4, Snåsa
  • Berg, Bård A. (1997): Næring og kultur – Ealáhus ja kultuvra. Norske Reindriftssamers Landsforbund 50 år (1947–97), Karasjok
  • Berg, Bård A. (2000): Mot en korporativ reindrift. Samisk reindrift i Norge i det 20. århundre – eksemplifisert gjennom studier av reindriften på Helgeland, doktoravhandling UiTø 1999, i Dieðut nr. 3/2000, Kautokeino
  • Berg, Bård A.: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg