Daniel Andreas Haakonsen

Faktaboks

Daniel Andreas Haakonsen
Født
15. mai 1917, Bergen
Død
27. mai 1989, Oslo

Foto 1981. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Daniel Haakonsen
Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Daniel Andreas Haakonsen var en norsk litteraturhistoriker. Han ble mag.art. i 1946 og dr.philos. i 1951, og var dosent i nordisk litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo fra 1954. Han var personlig professor i det samme faget fra 1966 til 1984.

Han fikk sitt syn på litteraturforskningens mål og oppgaver fra Peter Rokseth, noe som er tydelig i en velskrevet innledning til Wergelands lyriske digte (1945) og doktoravhandlingen Skabelsen i Henrik Wergelands diktning (1951).

Han skrev også:

  • gode essayer om sentrale Ibsen-skuespill, Henrik Ibsens realisme (1957) og om Olav Duun (1949 og 1958)
  • en bok om Arnulf Øverland og den etiske realisme 1905–1940 (1966)
  • en bok om Henrik Ibsens Peer Gynt (1967)

Hovedarbeidet om Ibsen er Henrik Ibsen – mennesket og kunstneren fra 1981. Haakonsen gav også ut lærebøker i norsk for videregående skole, blant annet leseverket Kontrapunkt.

Teksten Festskrift til D. H. på 70-års dagen (1987) er en samling av forfatterens litteraturforskning.

Les mer i Store norske leksikon

Videre lesning

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg