Daniel Andreas Haakonsen var en norsk litteraturhistoriker. Han ble mag.art. i 1946 og dr.philos. i 1951, og var dosent i nordisk litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo fra 1954. Han var personlig professor i det samme faget fra 1966 til 1984.
Han fikk sitt syn på litteraturforskningens mål og oppgaver fra Peter Rokseth, noe som er tydelig i en velskrevet innledning til Wergelands lyriske digte (1945) og doktoravhandlingen Skabelsen i Henrik Wergelands diktning (1951).
Han skrev også:
- gode essayer om sentrale Ibsen-skuespill, Henrik Ibsens realisme (1957) og om Olav Duun (1949 og 1958)
- en bok om Arnulf Øverland og den etiske realisme 1905–1940 (1966)
- en bok om Henrik Ibsens Peer Gynt (1967)
Hovedarbeidet om Ibsen er Henrik Ibsen – mennesket og kunstneren fra 1981. Haakonsen gav også ut lærebøker i norsk for videregående skole, blant annet leseverket Kontrapunkt.
Teksten Festskrift til D. H. på 70-års dagen (1987) er en samling av forfatterens litteraturforskning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.