Daljunkern

Daljunkern er en betegnelse på lederen av det såkalte andre dalopprøret mot den svenske kongen Gustav Vasa. Daljunkern utgav seg for å være Nils Sture, eldste sønn av Sten Sture d.y. og Kristina Gyllenstierna.

I 1527 opptrådte Daljunkern i Dalarna, der han ble et samlingsmerke for den latente opposisjonen mot Gustav Vasa, og flere av det gamle Sturepartiets menn sluttet seg til ham. Samme år kom Daljunkern til Trondheim, hvor han søkte kontakt med landflyktige Sturetilhengere og fant mektige beskyttere i erkebiskop Olav Engelbrektsson, riksråden Vincens Lunge og fru Inger til Østråt. En liten ekspedisjonsstyrke ble utrustet og sendt over Jemtland inn i Dalarna, hvor imidlertid allmuen nektet å slutte seg til den. Daljunkern flyktet tilbake til Norge, og en tid etter videre til Rostock. Her ble han etter henvendelser fra Gustav Vasa fengslet av byrådet, dømt til døden og henrettet som bedrager.

Ifølge Gustav Vasa og hans krønikeskriver Peder Swart skulle Daljunkern være en stalldreng og tyv hvis rette navn var Jöns Hansson. Moderne forskning har ikke helt sikkert fastslått Daljunkerns identitet, men avviser Peder Swarts skildring, og er enig om at han må ha tilhørt svensk overklasse og muligens var den han utgav seg for, Nils Sture.

I det historiske skuespillet Fru Inger til Østråt har Henrik Ibsen dikterisk behandlet Daljunkerns skjebne.