Dagsposten

Dagsposten fikk en flygende start selv om de økonomiske forholdene var dårlige for byens handelsstand i siste halvdel av 1870-åra. Etter kort tid var avisen den største nord for Dovre, og en av de mest innflytelsesrike i venstrebevegelsen (det som fra 1884 ble partiet Venstre). Den første redaktøren den lærerutdannede Olai Olsen med aviserfaring både fra Levanger og Trondhjems Stiftsavis. Hjalmar Løken hadde redaktøransvaret fra 1886 til 1890, da fetteren Håkon Løken overtok fram til 1902. I denne perioden blomstret avisen opp og nådde et opplag på rundt 10 000. Trondhjems Adresseavis hadde bare halvparten. Under striden om bynavnet (da byen i 1930 skiftet navn fra Trondhjem til Nidaros) holdt Dagsposten på Trondhjem, og vant lesere på det.

Under Håkon Løkens ledelse ble avisen mer radikal, særlig i unionssaken i årene fram mot unionsoppløsningen i 1905. Mot slutten av perioden forlangte avisens eiere at Løken skulle redigere den i samsvar med Samlingspartiets politikk i unionssaken. Løken nektet, og etter først å ha tilbudt seg å kjøpe ut aksjonærene, startet han i 1902 en ny og radikal Venstre-avis, Nidaros. Hele den redaksjonelle staben ble med ham over i den nye avisen, og det ble en stri sak for den nye redaktøren i Dagsposten, H.O. Oppedal, å bygge opp redaksjonen.

Avisen fortsatte som talerør for Samlingspartiet, som i 1909 ble Frisinnede Venstre. Under de politiske oppgjørene med den voksende arbeiderbevegelsen i 1930-åra, begynte avisen å lefle med politiske ideer på ytterste høyre fløy. Dagsposten ville demme opp mot bolsjevismen, et standpunkt som også Adresseavisen og Nasjonalbladet forfektet. Avisen var også svært negativ til at den tyske pasifisten og sosialisten Carl von Ossietzky ble tildelt Nobels fredspris i 1936.

Da andre verdenskrig kom til Norge i 1940, hadde Dagsposten et opplag på 15 000. Avisen hadde vært tyskvennlig etter Adolf Hitlers maktovertakelse i Tyskland i 1933, og fra 15. oktober 1940 hadde den merkelappen «Organ for Nasjonal Samling» under avishodet, visstnok etter påtrykk fra Quisling. Etter stort frafall av abonnenter og annonsører fikk avisen tillatelse til å fjerne tilknytningserklæringen, men da var det for seint.

Da freden kom i 1945 ble Dagsposten stanset av hjemmefronten. Avisen var så kompromittert at den ikke kunne fortsette. Redaktør Johannes Knudsen ble dømt til fire års tvangsarbeid og rettighetstap i ti år. Lokaler, trykkeri og andre materielle ressurser stilt til rådighet for etableringen av den nye kristne Dagsavisa.