Myhrvold fekk utfalde seg i svært ulike roller, frå komediar til avansert dramatikk, av norske og utanlandske forfattarar. I 1917 bar det ut på ny turné, med Dødsdansen av August Strindberg, der ho spela rollene både som ungjente og gamal kone – og stod i tillegg for scenemusikken. Speleferdene var viktige læreår, som gjorde den unge skodespelaren kjend med ulike folkelynne og med det nynorske språket.
Etter Dødsdansen spela Myhrvold i fleire komediar, mellom dei Godvakker-Maren og Ungen av Oskar Braaten. I 1924 sette teatret opp den heilsvarte komedien R.U.R. av Karel Čapek, ein framtidsvisjon der menneska har vorte robotar, og der Myhrvold gir marionettliknande liv til eit maskinmenneske. Ein annan beisk komedie kom i 1950 med Den gale frå Chaillot. I dette stykket vert det oppdaga olje i bydelen Chaillot i Paris, og pengegriske utbyggjarar raserer store delar av hovudstaden for å tak i det svarte gullet.
I 1930-åra vart det sett opp realistiske samtidsdrama ved teatret. Eugene O’Neills Alle Guds born har vengjer, frå 1931, handlar om svart/kvitt-ekteskap og rasefordomar i USA, og her spela Myhrvold mora til den svarte hovudpersonen. Livet som det er, frå 1936, er ei kvardagsskildring frå engelsk arbeidarklassemiljø. Stykka fekk gode kritikkar – men dei var altfor triste til å trekkje publikum.
Den rolla Myhrvold spela flest gonger, var som Tale i Medmenneske av Olav Duun. Urpremieren var i 1937, og seinare vart stykket sett opp fem gonger. Då Myhrvold feira 50-årsjubileum som skodespelar i 1966, vart det avduka eit portrett av henne, nettopp i rolla som Tale.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.