Portrett av Dagmar Lahlum. Hun var norsk dobbeltagent under andre verdskrig

Dagmar Lahlum av Ukjent/MI5 - UK National Archive declassified. Falt i det fri (Public domain)

Dagmar Lahlum (1923-1999) var en norsk dobbeltagent under andre verdskrig. Lahlum vart verva av kjærasten, dobbeltagenten Eddie Chapman, til arbeid for britisk etterretningsvesen i 1943. Lahlum skulle skaffe informasjon frå tyskarane, og deltok også på oppdrag saman med Chapman.

Etter krigen fekk Lahlum eit førelegg for landssvik, da historia om dobbeltagentverksemda hennar kom ikkje fram før etter at ho var død. 

Dagmar Lahlum budde i Eidsvoll under oppveksten saman med si ni år eldre søster, Betzy, mor Martha Olsen og far, Karl Lahlum. Ho hadde også to eldre halvbrødre som ho ikkje hadde noko kontakt med. Dagmar Lahlum kom frå ein typisk arbeidarklasseheim der faren var skomakar. I 1940 reiste Dagmar Lahlum jamleg til Oslo der ho etter kvart fekk seg jobb på eit hotell. I 1942 flytta ho til Oslo for godt.

I april 1943 møtte Dagmar Lahlum dobbeltagenten Eddie Chapman på restaurant Ritz i Oslo. Eddie Chapman sat fengsla på Jersey då tyskarane okkuperte øya i 1940. For å komme ut av fengsel let han seg verve til tysk etterretningsteneste, men etter å ha blitt sendt til England på oppdrag meldte han seg til teneste for det britiske etterretningsvesenet MI5. Han fekk kodenamnet «ZigZag» og vart sendt tilbake til tyskarane som så sendte han til Noreg for å trene opp tyske agentar.

Dagmar Lahlum og Eddie Chapman innleia raskt eit romantisk forhold, og etter kvart fortalde Eddie Chapman ho om dobbeltagentrolla si. Etter dette verva han ho som dobbeltagent. Dagmar Lahlum blei oppfordra til å halde seg saman med medlemer av Abwehr (etterretningstenesta til den tyske militære overkommandoen) for å prøve å få ut informasjon frå dei. Ho deltok også saman med Eddie Chapman på oppdrag der dei fotograferte potensielt viktige stader for britane. Dagmar Lahlum skal ha hatt kontaktar i den norske heimefronten før ho møtte Eddie Chapman, men om ho var ein aktiv deltakar er meir uklårt.

I april 1944 blei Eddie Chapman sendt til Tyskland. Før han reiste gav han Dagmar Lahlum i oppdrag å halde fram kontakten med medlemer av tysk Abwehr. Kort tid etter at Eddie Chapman reiste søkte Dagmar Lahlum jobb hos tyskarane i postsensuren, der ho byrja å sensurere brev frå Sverige til Noreg. Ho heldt fram i denne jobben til okkupasjonen av Noreg var over.

Den 19. mai 1945 vart Dagmar Lahlum arrestert heime i leilegheita si i Tullinsgate 4 i Oslo, og ført til Bredtveit fengsel. Ein månad seinare blei ho teke inn til avhøyr. Ho fortalde i avhøyret om forholdet til Eddie Chapman, og arbeidet hass som dobbeltagent for britane. Dagmar Lahlum fortalde også at dei to hadde blitt einige om at ho skulle ta seg arbeid hos tyskarane dersom ho såg seg nøydd til det, for å hindre å bli sendt på arbeidsteneste.

Lahlum fortalde ikkje noko om si eiga rolle i britisk etterretningsteneste, men understreka at ho ikkje var tysk eller NS-innstilt. Til slutt ba ho om å få kontakt med det engelske politiet. Dagmar Lahlum blei sett i kontakt med det engelske politiet, men dei nekta å ta imot ho.

I forhøyrsretten nokre dagar seinare blei det fatta vedtak om brot på landssvikanordninga. Ho vart sett vidare i varetekt fram til 24. november same år. Dette var ein månad lenger enn vedtaket i forhøyrsretten sa var maksimal tid. Ho vedtok i 1947 eit førelegg på fengsel i 189 dagar, som tilsvara den tida ho hadde sete i varetekt, i tillegg til tap av stemmerett og rett til å gjere teneste i landsforsvaret i ti år. Grunngjevinga for landssvikstraffa var arbeidet i tysk Sipo på slutten av krigen.

Dagmar Lahlum var gift ei kort stund på 1950-talet, men fekk aldri barn. Heime på Eidsvoll var Dagmar Lahlum kjent som tyskarjente på grunn av forholdet til Eddie Chapman. Ho flytta aldri tilbake til Eidsvoll, men etter nokre år med jobb på eit cruiseskip blei ho buande i Oslo resten av livet. Dagmar Lahlum hadde fleire ulike småjobbar før ho vart bokhaldar på Sørfang reklamebyrå i 1958. Der blei ho verande resten av yrkeskarrieren.

Dagmar Lahlum ville aldri ha noko snakk om krigen i nærleiken av seg, og ho fortalde aldri nokon om dobbeltagentrolla si under krigen, eller om Eddie Chapman. Heilt på slutten av livet skal ho likevel ha fått kontakt med Chapman igjen. Dei brevveksla i ein periode før Dagmar Lahlum reiste til England i 1997 og møtte han. Begge var då sterkt svekka av sjukdom og alderdom. Nokre få månadar etter besøket døydde Eddie Chapman, og i romjula 1999 døydde også Dagmar Lahlum. Ho vart funnen død i leilegheita si 28. desember 1999.

Dagmar Lahlum var ei av fleire motstandskvinner som aldri fortalde noko om innsatsen sin i motstandskampen under andre verdskrig. I tillegg til dette måtte Dagmar Lahlum leve resten av livet sitt med stempel som landssvikar og tyskarjente, utan at ho nokon gong gjorde forsøk på å rette opp dette inntrykket. Først i 2007 kom historia hennar fram då det vart skrive to britiske biografiar om Eddie Chapman der også Dagmar Lahlum si rolle under krigen vart omtala.

  • Booth, Nicholas 2007. Zigzag. The Incredible Wartime Exploits of Double Agent Eddie Chapman. London: Portrait.
  • Hatledal, Kristin 2009. Krigsheltinne eller tyskarjente? Historia om Dagmar Lahlum – i lys av andre etterretningskvinner. Masteroppgåve i historie, Universitetet i Oslo.
  • Hatledal, Kristin 2011. Kvinnekamp. Historia om norske motstandskvinner. Oslo: Det Norske Samlaget.
  • Pryser, Tore 2007. Kvinner i hemmelige tjenester. Etterretning i Norden under den annen verdenskrig. Oslo: Cappelen.
  • Macintyre, Ben 2007.  Agent Zigzag: The True Wartime Story of Eddie Chapman: lover, betrayer, hero, spy. London: Bloomsbury.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.