Andelsselskapet Dagens Nyheter ble stiftet av Trondenes Arbeiderparti av Norges Kommunistiske Parti (NKP). En andel kostet 10 kr, men man fikk også kjøpt halve andeler.
Dagens Nyheter (Avis)
Sigurd Simensen (bildet) var født på Vestfossen 19. februar 1888. Død i Harstad 27. april 1969. Den første tilknytning til pressen ble som redaksjonssekretær i Klassekampen 1917. Som medlem av DNAs sentralstyre i 1918 ble han med i Social-Demokratens redaksjon. Klassekampen i Danmark ville ha ham som redaktør høsten 1918. Men han ble utvist fra Danmark. I desember 1918 kom han til Harstad som partiets og ungdomsforbundets sekretær i Nord-Norge. Fra 1919 ble Simensen redaksjonssekretær i DNAs Folkeviljen. I 1920–1921 var han redaktør i Vestfinmarken Socialdemokrat. For ledelsen av «Hammerfestkommunen» i 1921 ble han idømt 120 dagers fengsel. I januar 1922 ble han redaktør i Folkeviljen. I nær 40 år deltok Simensen i lokalpolitikken, hvorav to år som ordfører i Harstad 1945–1947
Historie
Allerede de første numrene av Dagens Nyheter hadde mange annonser. Harstad Tidende (Høyreavis), Haalogaland (Venstreavis) og Folkeviljen (Arbeiderpartiavis) beholdt de fleste faste kunder, men et utvalg av Harstad-avisene fra august 1924, 1928 og 1930 viser at Dagens Nyheter hadde størst andel annonser i spaltene. Forklaringen er kanskje at flere av byens næringsdrivende enten var medlemmer av partiet eller sympatiserte med kommunistene. Dessuten nøt redaktør Simensen stor respekt, også blant politiske motstandere. Han ble valgt som varaordfører, både under Frisinnede Venstres major Frisvold og DNAs.
På Troms NKPs kretsmøte 22. juni 1924 ble avisen gitt status som fylkespartiets avis. Dagens Nyheter kom ut en gang i uken og hadde til å begynne med undertittelen «Organ for Smaabrukere, Fiskere og Arbeidere». Først sommeren 1927 kom «Organ for N.K.P. (Avd. av Tredje Internasjonale)».
Variert stoff
Det redaksjonelle stoffet bar nok preg av å være satt av rådskommunisten Simensen, men avisen var ikke bare et politisk forkynningsorgan, selv om den heller aldri ble et husorgan. 2,7 prosent av stoffet var sentralt partistoff, 2,2 prosent hadde preg av lokalt partistoff, mens kultur- og underholdningsstoff dekket ca. 4,5 prosent av spaltene. Litterære artikler, kino, sang og musikkanmeldelser samt radioprogrammer var alt deler av en vel overveid og bevisstgjørende dannelsesprosess.
Avisen preges også av et stort engasjement for kooperasjonen. Redaktøren frontet Harstad Samvirkelag og virket til at Harstad fikk Nord-Norges første eggsentral. I 1929 ble avisen partiets talerør også i Narvik. Først ble Simensen satt til å redigere både Friheten og Dagens Nyheter fra Svolvær høsten 1928. Det prosjektet mislyktes. Friheten måtte gi tapt, og Dagens Nyheter ble også skadelidende, men kom seg på beina igjen – fra Harstad.
Fra mars 1929 kom Dagens Nyheter ut med egne Narvik-nummer. I Narvik-perioden som varte til våren 1930, utgjorde 61 prosent av spaltene eksterne annonser, og avisen hadde et opplag på ca. 3400, mens løssalget utgjorde 1200.
27. mai 1924 var Dagens Nyheter ute med den første kinoanmeldelsen i Harstad. Høyre-folk ergret seg over å måtte kjøpe kommunistavisen for å få kinoprogrammet. Avisen gikk inn i 1931.
Fakta
- Dagens Nyt: første nr. 20.3.1924, andre nr. 5.4.1924.
- Skiftet deretter navn til Dagens Nyheter 8.4.1924.
- Siste nr. 7.3.1931.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.