Dag Erik Elgin er en norsk billedkunstner. Han er en av sin generasjons mest sentrale norske malere og har stilt ut ved en rekke norske og internasjonale museer og gallerier. Karakteristisk for Elgins kunstneriske arbeid er en analytisk tilnærming til maleriet og kunsthistorien.
I norsk kunsthistorie kan Elgin ses som en overgangsfigur mellom 1980-årenes maleriske postmodernisme og 1990-årenes mer teoriorienterte og institusjonskritiske konseptualisme.
Elgins kunst framstår som visuelle refleksjoner over maleriets tradisjon og historie, der særlig den europeiske modernismen er gjenstand for bearbeidelse. Uttrykket inkluderer abstraksjon, tekstmalerier og gjentakelser, eller appropriasjon, av kjente modernistiske verk. Et sentralt utgangspunkt er interessen for kunstinstitusjonelle forhold som arkivering, registrering og presentasjon av kunstverk i samlinger og museer – deres eierskaps- og virkningshistorie, eller utforskningen av særlige maleriske problemstillinger som forholdet mellom figur og grunn i et bilde.
Elgin er utdannet ved Statens kunstakademi (1986–1988) og Kunstakademie Düsseldorf (1988–1990) og har vært professor i maleri ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Kunstakademiet (2010–2016). Teknikken er i hovedsak maleri utført i olje, men også i enkelte tilfeller tusjtegning eller skulptur i ulike materialer. Han har i tillegg en stor tekstproduksjon og har i flere tilfeller også virket som kurator.
Flere av Elgins arbeider tar form av maleriserier utført etter en klar formel og innenfor strenge visuelle rammer. Et eksempel er Balance of Painters (2011) som består av 49 malerier, hvert med fire tall malt ved hjelp av sjablong i vertikale rekker. Tallrekkene refererer til den franske maleren og kritikeren Roger de Piles' (1635–1709) system for rangering av sin tids største kunstnere. Foruten å være en visualisering av en forsøksvis kvantitativ kvalitetsvurdering av kunst kan Elgins tolkning ses som et spill med begrepet om figuren i maleriet, slik det engelske figure kan bety både 'motiv' og 'tall'. Serien refererer til den konseptuelle kunstens interesse for repetisjon og samspillet mellom språk, tekst og bilde, og kunstnere som On Kawara, Hanne Darboven og Ed Ruscha.
Balance of Painters var kunstnerens bidrag til den nordiske kunstprisen Carnegie Art Award i 2014, der han vant førsteprisen på én million svenske kroner.
Andre sentrale maleriserier er La Collection Moderne og Originals. I førstnevnte serie benytter Elgin museenes tittelskilt på kjente malerier som motiv, der ulike skrifttyper og bakgrunnsfarger viser til skiftende institusjonelle og politiske forhold disse verkene har vært vist under. Originals er Elgins versjoner/gjentakelser av sentrale modernisters arbeider, som Paul Cézanne, Pablo Picasso, Kazimir Malevitsj og René Magritte. Felles for begge serier er en interesse for å kartlegge og visualisere modernismens historiske utvikling.
Dag Erik Elgin er innkjøpt til flere offentlige og private samlinger, blant disse Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo, Henie Onstad Kunstsenter, Gemäldegalerie Neue Meister i Dresden, Norsk kulturråd, Oslo kommunes kunstsamlinger, Telenors kunstsamling og Provinzial Kunstsammlung i Hamburg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.