Dafnis

Marmorstatue av Dafnis fra omkring 100-tallet. Statuen er en romersk kopi av en gresk original, og er utstilt i i Brussel.

Dafnis var en gjeter på Sicilia, sønn av Hermes og en nymfe. Dafnis blir nevnt som den mytiske oppfinneren av hyrdediktningen (bukolisk poesi). Han var utro mot sin elskede, Khloe, og mistet til straff synet. Han døde av kjærlighetssorg, og hele naturen sørget over ham. Han er en sentral skikkelse i Theokrits og Vergils hyrdediktning. Maurice Ravels ballett Daphnis et Chloé er basert på sagnet. Dafnis er også navnet på helten i Longos' roman Dafnis og Khloe.

Faktaboks

Uttale
dˈafnis
Etymologi
gresk mytologi

Dafnis og Khloe som motiv i kunsten

Billedkunst

År Kunstner Tittel Teknikk
1950 Guy Krohg Dafnis og Khloe tegninger
1961 Marc Chagall Dafnis og Khloe fargelitografier

Litteratur

År Forfatter Tittel Form
ca. 600 f.Kr. Stesikhoros Dafnis dikt
100-tallet e.Kr Longos Dafnis og Khloe roman
1598 Lope de Vega Arcadia roman
1754 Salomon Gessner Daphnis dikt
1787 J.-H. Bernardin de Saint Pierre Paul et Virginie roman
1898 Wilhelm Raabe Hastenbeck roman
1904 Arno Holz Dafnis dikt
1954 Yukio Mishima Bølgeslag roman

Musikk

År Komponist Tittel Form
1747 J. B. le Boismortier Dafnis og Khloe pastoral
1779 J.-J. Rousseau Dafnis og Khloe opera-fragment
1860 Jacques Offenbach Dafnis og Khloe operette
1890 Pjotr Tsjajkovskij Den trofaste hyrdinnen operamellomspill (fra Spar dame)
1912 Maurice Ravel Dafnis og Khloe ballett

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg