Dafnis, gjeter på Sicilia, sønn av Hermes og en nymfe. Dafnis blir nevnt som den mytiske oppfinneren av hyrdediktningen (bukolisk poesi). Han var utro mot sin elskede, Khloe, og mistet til straff synet. Han døde av kjærlighetssorg, og hele naturen sørget over ham. Han er en sentral skikkelse i Theokrits og Vergils hyrdediktning. Ravels ballett Daphnis et Chloé er basert på sagnet. Også navnet på helten i Longos' roman Dafnis og Khloe.

Dafnis og khloe som motiv i kunsten

1950 Guy Krohg Dafnis og Khloe tegninger
1961 Marc Chagall Dafnis og Khloe fargelitografier
ca. 600 f.Kr. Stesikhoros Dafnis dikt
100-tallet e.Kr Longos Dafnis og Khloe roman
1598 Lope de Vega Arcadia roman
1754 Salomon Gessner Daphnis dikt
1787 J.-H. Bernardin de Saint Pierre Paul et Virginie roman
1898 Wilhelm Raabe Hastenbeck roman
1904 Arno Holz Dafnis dikt
1954 Yukio Mishima Bølgeslag roman
1747 J. B. le Boismortier Dafnis og Khloe pastoral
1779 J.-J. Rousseau Dafnis og Khloe opera-fragment
1860 Jacques Offenbach Dafnis og Khloe operette
1890 Pjotr Tsjajkovskij Den trofaste hyrdinnen operamellomspill (fra Spar dame)
1912 Maurice Ravel Dafnis og Khloe ballett

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.