DSM-systemet

Den tredje utgaven (DSM-III) utkom i 1980 under ledelse av den amerikanske psykiateren Robert Spitzer (1932–2015). Denne utgaven revolusjonerte psykiatrisk klassifikasjon. Spitzer og medarbeiderne var inspirert av blant annet britiske forskere som hadde begynt å utarbeide algoritmebaserte kriterier for diagnoser som ble anvendt innen psykiatrisk forskning (Present State Examination (PSE) og CATEGO systemet) i 1960-årene. DSM-III omfattet for første gang omfattet alle psykiske lidelser.

DSM-III angav hvilke symptomer, plager og funn som skulle være til stede (inklusjonskriterier), og hvilke som ikke skulle være det (eksklusjonskriterier), for å kunne stille en psykiatrisk diagnose. I tillegg var det for hver lidelse skrevet en tekst som ga nærmere informasjon om hva som er typiske symptomer samt informasjon om forekomst, forløp og differensialdiagnoser. Dette prinsippet ble senere adoptert av ICD-10 for psykiatriske diagnoser.

Det er senere utkommet tre revisjoner samt noen revisjoner av den ledsagende teksten. DSM-III-R i 1987, DSM-IV i 1994 (tekstrevisjon i 2000) og DSM-5 i 2013.

De viktigste endringene i DSM-5 i forhold til DSM-IV er at man har

1. forlatt aksesystemet, for eksempel skillet mellom symptomlidelser (akse 1) og personlighetsforstyrrelser (akse 2)
2. endret de diagnostiske kriteriene for enkelte lidelser
3. forlatt kategorien «Lidelser som kan debutere i barne- og ungdomsalder». I stedet er slike lidelser integrert i andre kategorier slik at skillet mellom voksen- og barne- og ungdomspsykiatriske diagnoser er fjernet.

• diagnose
• ICD-10
• ICD-11

• APA: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5)