Et typisk trekk ved bøkene fra DR Kongo som er skrevet av kvinner, er at de ofte har et selvbiografisk preg. De befinner seg gjerne i skjæringspunktet mellom skjønnlitteratur og dokumentarlitteratur. Dette gjelder blant annet Clémentine Faïk Nzuji (født 1944). Hun er en av DR Kongos ledende kvinnelige intellektuelle, men som mange av forfatterne fra DR Kongo måtte hun flykte til Belgia tidlig på 1980-tallet. Både som skribent og i sitt praktiske arbeid engasjerte hun seg i kampen for vanskeligstilte kvinner i sitt land. I 2007 utgav hun en selvbiografisk roman, Anya, som skildret hennes liv og kamper.
Léonie Abo (født 1945) har sammen med en belgisk forfatter skrevet en skildring av livet sitt som har oppnådd stor oppmerksomhet. Hun ble først bortgiftet som 14-åring og ble få år senere hustruen til en av Kongos mest kjente kommunistiske geriljakrigere. Men han tok seg to hustruer til, og livet hennes ble til slutt så vanskelig at hun flyktet til fransk Kongo. Boken hennes skildrer en rekke av de utfordringene kvinner kunne møte i et land preget av borgerkrig og av mange kvinnefiendtlige holdninger.
Justine M'boyo Kasa-Vubu (født 1951) var datteren til Joseph Kasa-Vubu, som var den første presidenten da republikken Kongo ble selvstendig i 1960. Han var en moderat politiker, en tilhenger av flerpartisystemet og en kritiker av ytterliggående sosialisme. I flere perioder ble han valgt til høye politiske verv, men han ble ikke sittende lenge i sine posisjoner, og i ettertid har han kommet i skyggen av mer markante skikkelser som for eksempel Patrice Lumumba.
Datteren delte farens grunnholdninger. Også hun har vært minister, men hun har også måttet leve i eksil i periodene da Zaire var en ettpartistat. På 1990-tallet flyktet hun til Belgia for godt, og der har hun skrevet fire bøker som både er selvbiografier og refleksjoner omkring de problemene det selvstendige Kongo står overfor. Mest kjent er trolig den siste av bøkene hennes, som har tittelen Sommes-nous décolonisés? («Er vi avkolonisert?», 1999). Som mange andre forfattere i sin generasjon hevder hun at de nye ettpartistatene i Afrika i virkeligheten ikke representerer annet enn en videreføring av styreformen som gjaldt i kolonitiden.
Også Amba Bongo (født 1962) måtte flykte fra DR Kongo av politiske grunner. Hun utgav i år 2000 en selvbiografisk skildring med tittelen Une femme en exil («En kvinne i landflyktighet»). Hun har også skrevet noveller og annen kortprosa, men det er særlig selvbiografien som har gjort henne kjent.
På grunn av de vanskelige politiske forholdene i DR Kongo har mange forfattere levd i eksil. Dette har fått kritikeren Mbwil Ngal til å si at den nyeste litteraturen i DR Kongo har utviklet seg i to forskjellige slags takter. De forfatterne som har valgt å flytte fra sitt hjemland, har beholdt mye av sin dikteriske vitalitet. De som er blitt igjen, har ofte blitt utsatt for sensur og andre typer forfølgelse, noe som har gått ut over deres evne til å skape. Man vil se at nesten alle de yngre forfatterne som er nevnt i denne fremstillingen, har valgt å forlate Kongo selv om de har følt seg sterkt knyttet til fedrelandet sitt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.