DNB logo av DNB. Gjengitt med tillatelse

DNB ASA er Norges største finanskonsern og var i 2017 landets sjette største selskap målt i omsetning. Rune Bjerke har vært DNBs konsernsjef siden 2007.

Den norske stat har en eierandel i DNB på 34 prosent, Sparebankstiftelsen DNB 8 prosent og Folketrygdfondet 6,3 prosent. Per 31. september 2017 var det 10 785 årsverk i konsernet.

DNB er delt inn i følgende forretningsområder: Personmarked Norge, Bedriftsmarked Norge, Storkunder og internasjonale kunder, DNB Markets, Formuesforvaltning, Produkt og DNB Baltikum. I tillegg kommer støtteområdene IT og Operations, Konsernfinans, Risikostyring, HR og Kommunikasjon.

Selskapet har 23 internasjonale filialer og representasjonskontorer.

DNB-konsernet har røtter tilbake til Christiania Sparebank, som var Norges første sparebank, etablert i 1822, mens historien om det moderne DNB starter med bankkrisen på 1980-tallet.

Den norske Bank (DnB) ble etablert gjennom fusjon 17. april 1990 mellom Bergen Bank (med røtter tilbake til Bergens Privatbank, grunnlagt i 1855) og Den norske Creditbank (DnC, grunnlagt i 1857). Den ble da Norges største bank, med rundt 200 milliarder kroner under forvaltning, noe som utgjorde en tredjedel av den samlede forvaltningskapitalen i alle norske banker i 1990.

Samtidig ble Sparebanken NOR etablert etter en fusjon mellom ABC Bank, Sparebanken Buskerud, Sparebanken Vestfold, Sparebanken Østfold og Sparebanken Østlandet. Årsaken var behovet for å styrke bankene som en følge av bankkrisen.

DnBs resultat sank betydelig fra 1989 til 1990 og ble ytterligere forverret i 1991 og 1992. Ifølge den nye kapitaldekningskrav som trådte i kraft fra 1. januar 1993 ville banken komme under kravet om åtte prosent dekning. Banken mottok som en følge av dette kapitalinnskudd fra blant annet Statens Banksikringsfond på totalt 3,2 milliarder kroner i perioden 1991–1993. DnB ble overtatt av staten i 1992. Som en del av kriseløsningen ble det største norske kredittforetaket, Realkreditt, slått sammen med banken.

I 1996 kjøpte DnB livs- og pensjonsforsikringsselskapet Vital, og styrket med det bankens posisjon innen livsforsikring og kapitalforvaltning. I 1999 fusjonerte DnB og Postbanken. Bakgrunnen for fusjonen var å skape en god norsk løsning i en næring med økende internasjonal konkurranse.

Samme år ble det etablert en ny konsernstruktur der DnB Holding ASA ble morselskap i et finanskonsern bestående av blant annet DnB og Vital Forsikring. Vital og Postbanken fortsatte å profilere seg som egne selskap med egen logo frem til de endret navn til det sammenslåtte selskapet DNB i 2011.

Utviklingen innen bankstrukturen på 1990-tallet var preget av flere store konserndannelser på tvers av tidligere bransjeskiller. Sparebanken NOR og Gjensidige Forsikring, det siste grunnlagt i 1847, var to av finanskonsernene som innledet samtaler om en mulig sammenslåing. Vedtak ble fattet i 1998, og i juni 1999 ble det landsdekkende konsernet Gjensidige NOR stiftet. I 2003 ble konsernet omdannet til aksjeselskap.

I desember 2002 kjøpte DnB Nordlandsbanken. I 2003 sa myndighetene ja til en fusjon mellom Gjensidige NOR og DnB. Den nye banken gikk under navnet DnBNOR noen år, før den i 2011 tok tilbake DNB-navnet, denne gang med stor N.

I juni 2015 lanserte DNB betalingsappen Vipps, som i løpet av to år fikk 2,5 millioner brukere. I februar 2017 kom SpareBank 1-alliansen, Eika Alliansen, Sparebanken Møre og 15 selvstendige sparebanker inn på eiersiden i Vipps. Selskapet ble etter dette opprettet som et frittstående selskap, hvor DNB har en eierandel på 52 prosent.

På grunn av strukturendringer og teknologisk utvikling i finanssektoren, besluttet DNB å halvere antall filialer til 57 i løpet av 2016. Som følge av nedleggelsene mistet 600 ansatte jobben.

  • Bjørsvik, E., Y. Nilsen, O.H. Grytten og J. Gjerstad, Banken i samfunnet : Bergens Privatbank/Bergen Bank 1855-1990, Bergen 2013
  • Lie, E. og S. Knutsen, "Financial Fragility, Growth Strategies and Banking Failures: The Major Norwegian Banks and the Banking Crisis, 1987-92", Business history 44:2, 2002
  • Lie, E., Den norske creditbank 1982-1990: en storbank i vekst og krise, Oslo 1998.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.