Digital Compact Cassette

Digital Compact Cassette bruker samme fysiske bånd- og kassettformat som det analoge kompaktkassettsystemet; det vil si ¹/₈ tomme (3,175 mm) bredt bånd og 1⁷/₈ tomme/s (4,8 cm/s) båndhastighet. Til forskjell fra for eksempel DAT-systemet bruker DCC faste (ikke-roterende) inn- og avspillingshoder, noe som gjør systemet enklere og billigere men som også gir lavere lagringskapasitet. DCC-spillerne kan også spille av – men ikke gjøre opptak på – analoge kompaktkassetter.

DCC ble i utgangspunktet lansert som en ren to-kanals erstatter for de analoge kompaktkassettene men det digital signalformatet gjorde det mulig med mye ekstra funksjonalitet som for eksempel systeminformasjon og tidskode som blant annet gjør det mulig med direkte hopp til aktuelle musikkspor på kassetten i stedet for tidkrevende spoling av kassettene, og informasjon om musikken.

DCC lagrer informasjonen – i første rekke musikk – på digitalt format. Med utgangspunktet i CD-formatets 44,1 kHz samplingrate, to kanaler og 16 bits sampler blir signalet komprimert med den tapsbaserte (lossy) lydkompresjonsstandarden MPEG-1 Audio Layer 1 og med en kompresjonsfaktor på 4:1 til 384 kbit/s sammenlignet med CD-formatets 1,4 Mbit/s. Dette ble gjort for å utnyttet kassettens/systemets lagringskapasitet bedre. I tillegg til nyttesignalet legges det på feilkorreksjonsinformasjon som skal ivareta kvaliteten ved eventuelle fysiske feil på båndet.

DCC ble ofte omtalt som «CD-kvalitet» men det er altså egentlig en sannhet med modifikasjoner. Lydkodeken som brukes til kompresjon er utviklet for å i minst mulig grad påvirke den subjektive lydkvaliteten. Dette blir allikevel av mange oppfattet som hørbar kompresjon, og blir da også brukt som argument mot systemets subjektivt opplevde kvalitet.

Sammenlignet med det konkurrerende MiniDisc-systemet var bakoverkompatibliteten til det analoge kompaktkassettformatet en fordel siden brukeren da kunne beholde sine gamle analoge kompaktkassetter og spille disse av i de nye DCC-spillerne. Spillerne hadde også digitale inn- og utganger for de vanlige S/PDIF sampling-ratene 32 MHz, 44,1 MHz og 48 MHz, men kopibeskyttelse hindret massekopiering på digitalt format. Analoge signaler ble konvertert til digitale med CD-formatets 44,1 MHz samplingrate og deretter komprimert.

Den største ulempen var trolig prinsippet med magnetbånd i kassetter der man ikke har direkte adgang til å «hoppe» til riktig sted, men denne ulempen ble redusert ved at systemet inneholdt systeminformasjon som gav mulighet for valg av «musikkspor» og automatisk spoling. En annen ulempe var at spillerne ikke kunne gjøre opptak på analoge kompaktkassetter, kun avspilling av disse.