Dønnes, gammel herregård i Dønna kommune, Nordland, på nordspissen av øya Dønna. Gården er nevnt allerede på Håkon Håkonssons tid og var en tid i Bjarkøyættens eie. Senere har den vært adelig setegård og tilhørt bl.a. Erik Rosenkrantz og Preben von Ahnen, til den 1675 ble kjøpt av Peder Tønder; 1679 ble den stamhus i hans slekt. 1755 gikk Dønnes ved giftermål over til slekten Coldevin, som satt med gården til 1911. Godset omfattet på det meste eiendommer fra Salten i nord til Namdalen i sør, til sammen mer enn 500 bruk, foruten utmarksområder på flere millioner daa, bl.a. de tidligere allmenninger i Rana. Alle gårder og bruk som lå under hovedgården er senere frasolgt. På 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet ble Dønnes gård drevet etter de dengang mest moderne jordbruksprinsipper; bl.a. var landets første traktor i bruk på Dønnes, og en av de mest hardføre byggsorter, Dønnes-bygg, er foredlet her. Gården drives fortsatt, og eies siden 1916 av slekten Løvdal.

De gamle våningshusene på Dønnes, tre toetasjes bygninger (hver mellom 24 og 30 m lang) rundt et firkanttun, var oppført på midten av 1700-tallet av Isach Jørgen Coldevin. De ble ødelagt av brann 1892.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.