D, d, fjerde bokstav i det latinske alfabetet. Det er også fjerde bokstav i det greske (Δ) alfabetet som går tilbake til et fønikisk tegn, som på hebraisk nå heter dalet. Grekerne omdannet ordet til delta, etruskerne og romerne kalte bokstaven de. Uttalen var som av vår d; i nygresk er uttalen ð (stemt, interdental frikativ).

I det gammelgermanske runealfabetet er bokstaven 8. rune i 3. ætt.

Albansk bruker sammensetningen dh for å skrive lyden ð.

Slaviske og baltiske språk og ungarsk har lydkombinasjonen dz. Latvisk skriver dž for lyden [dʒ].

Polsk har i tillegg til dz også dź [dʑ] og dż [dʒ]

Islandsk og færøysk har bokstaven ð. På islandsk er uttalen [ð], mens på færøysk uttales den oftest [j] sammen med fremre vokaler og [v] sammen med bakre. I mange tilfeller er ð stum på færøysk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.