Cyril Scott

Scott viste tidlig musikalsk talent, og allerede som 12-åring ble han sendt til velrennomerte Dr. Hochs konservatorium i Frankfurt am Main. Her kom han til å oppholde seg i to perioder. I komposisjonsklassen studerte han sammen med blant andre Percy Grainger. I denne tiden ble han også en nær venn av forfatteren og poeten Stefan George, som han siden skulle oversette til engelsk.

Scotts musikalske tonespråk er i utgangspunktet forankret i romantikken. Samtidig gir en utstrakt bruk av impresjonistiske virkemidler den tidligste musikken hans et preg som i samtiden ble betraktet som moderne. Denne oppfatningen endret seg imidlertid i takt med at impresjonismen mer og mer ble betraktet som et tilbakelagt stadium. Etter hvert fikk Scotts tonespråk også innslag som gjerne assosieres med lettere, underholdningspreget musikk – såkalt light music i engelsk terminologi. Dette gir særlig de senere verkene en sjangermessig hybridkarakter som har medvirket til at musikken i Scotts ettertid har vært sjelden å høre i konsertsalen. Unntak er enkelte klaverstykker og sanger, som viser både harmonisk rikdom og tekstlig innlevelse.

Rundt 1920 ble Scott grepet av ideer i indisk filosofi. Han ble opptatt av Veda -skriftene, etter hvert også av okkultisme, osteopati og homøopati. På disse områdene publiserte han tekster som ble oversatt til flere språk. I tillegg skrev han diktsamlinger, skuespill som ikke er publisert og selvbiografien My Years of Indiscretion (1924).

I 1962 ble det dannet et Cyril Scott Society, med det formål å skape fornyet oppmerksomhet om Scotts musikalske verk.

• musikk i Storbritannia og Nord-Irland
• impresjonisme – musikk