Frøkapsler og blader av Bennettiter fra the Weald, Storbrittania. Bildet hentet fra:Catalogue of the Mesozoic plants in the Department of Geology, British Museum (Natural History) 1895, Plate X.

Fossil benettite av British Museum (Natural History).; Seward, A. C.; Stopes, Marie Carmichael. Falt i det fri (Public domain)

Blad av den jurassiske cycadeoideen Zamites mariposana fra California.

Fossilt blad av EncycloPetey. Public domain

Orden av utdødde, nakenfrøete planter. De utgjorde en betydelig del av Jordens vegetasjon fra trias til midtre kritt, da dekkfrøete blomsterplanter overtok (130–240 millioner år siden). Gruppen ble tidligere kalt benettiter, men omtales i dag vanligvis som Cycadeoidales.

Cycadeoidene var treformede, med lave stammer og lange, finnete blad; bladene var oftest finnete. Bladene lignet dem hos konglepalmer, (cycadéer), men cycadeoidene hadde svært annerledes frøorganer, noe som tyder på at de hadde felles opphav, men ikke var svært nær beslektet. Reproduksjonsorganene har blitt beskrevet som blomsteraktige , men de er i virkeligheten kongler som ligner mer på de man ser hos bartrær enn de som finnes hos cycadéene. Cycadeoidene var altså nakenfrøede (gymnospermer), og er ikke ansett å være i slekt med blomsterplantene (angiospermer).

Ordenen Cycadeoidales inneholder to familier:

1) Williamsoniacea hadde relativt tynne, grenete stammer, med avlange blader som kunne være flikete som bregner. Ved hvert forgreningspunkt bar den en kongle. Senere arter fikk kraftigere stammer med bark som bestod av spiraler av visne bladbaser, som hos palmer i dag.

2) Cycadeoidacea hadde tykke, korte (30-100 cm) stammer som så ut som en stor ananas med lange, flikete blader.  Barken bestod også her av spiraler av visne bladbaser. Konglene var delvis dekket av treets bark. Konglene var også stort sett helt lukket, slik at pollinering måtte foregå innenfor hver enkelt kongle. Eventuelt kunne man tenke seg at polinering kunne foregå ved hjelp av borende insekter.

Cycadeoidene oppstod i slutten av trias, og var vanlige og vidt utbredt på de fleste kontinenter gjennom  mesozoikum, men døde ut i slutten av kritt.

I Norge har cycadeoidene blitt funnet i jurassiske sedimenter på Andøya og i triassiske avsetninger på Hopen, Svalbard. I de sistnevnte fossilene har man funnet spor etter en rik fauna av plantereste-etere, som midd og andre arthropoder som bodde i trærnes røtter. De er beskrevet i Strullu-Derrien et al. (2012).

Crepet, W. L. (2000). "Progress in understanding angiosperm history, success, and relationships: Darwin's abominably "perplexing phenomenon"". Proceedings of the National Academy of Sciences. 97 (24): 12939–41.

Speer, Brian R., 2000. Introduction to the Bennettitales http://www.ucmp.berkeley.edu/seedplants/bennettitales.html (referert den 31. august 2016).

Strullu-Derrien, C. ; McLoughlin, S.; Philippe, M.; Mørk, A. & Strullu, D.G.(2012): Arthropod interactions with bennettitalean roots in a Triassic permineralized peat from Hopen, Svalbard Archipelago (Arctic). Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology 348, s. 45-58.

-Til slutt et vakkert bilde av dinosaurer og cycadeoideer laget av Alexander Lovegrove

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.