Cutty Sark, engelsk klipperskip sjøsatt i Dumbarton i 1869 for tefarten mellom Kina og England. Hun var et spesialkonstruert skip med spanter av jernbjelker og hardvedplank i skutesiden, noe som ga henne bedre motstand mot rust og forfall enn de tradisjonelle skipene med helt jern- eller treskrog. Cutty Sark er 65 m lang, 11 m bred og 6,5 m dyptgående og kunne med sine ca 3000 m2 seil holde en fart på 17 knop i svak bris. Som alle klippere, var Cutty Sark en hurtigseiler, og i 1876 brukte hun bare seks dager på en distanse på 2163 miles underveis mot Kina. Den siste telasten fra Shanghai gikk i 1877 og deretter gikk hun inn i ullfarten fra Australia, en trade hun var med i frem til 1895. I 1889 satte Cutty Sark en bemerkelsverdig rekord da hun utenfor australiakysten ble passert av P&O-linjen moderne passasjerskip Britannia som holdt en fart på ca 15 knop. Etter som vinden økte utover kvelden fikk Cutty Sark en fart på 17 knop, seilte forbi og ankret opp i Sydney havn en time før konkurrenten kom seilende inn.                                       I 1895 ble Cutty Sark solgt til Portugal, omdøpt til Ferreira og brukt i transporter mellom Portugal og de afrikanske koloniene og til Amerika. I 1920 ble hun kjøpt hjem til England og brukt som skoleskip i Falmouth inntil hun ble slept til London i 1938. I 1953 ble hun forhalt til East India Dock for fullstendig overhaling samtidig som det ble bygd en tørrdokk til henne i Greenwich hvor hun åpnet for publikumsbesøk i i 1957. I mai 2007 ble Cutty Sark sterkt skadet i brann, men takket være private donasjoner på rundt £ 50 mill er hun nå totalt restaurert og bygget inn i et eget museum. Under stor festivitas med kongelig tilstedeværelse ble hun gjenåpnet 25.april 2012.        Cutty Sark er trolig det mest berømte klipperskipet i den maritime historien, og er blitt kalt sin tids Concorde på grunn av farten. Både en verdenskjent "tall-ship"-regatta og en whisky er oppkalt etter henne.

  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.