Norgesmesterskapet i fotball

Odd og Rosenborg har vunnet cupen og blitt norgesmestere flest ganger, tolv. Odd vant elleve før andre verdenskrig, i 1903–1906, 1913, 1915, 1919, 1922, 1924, 1926 og 1931 samt ett i nyere tid, 2000. Rosenborgs seirer har kommet fra 1960 og senere, i 1960, 1964, 1971, 1988, 1990, 1992, 1995, 1999, 2003, 2015, 2016 og 2018.

Dernest følger Fredrikstad som har vunnet elleve ganger, i 1932, 1935–1936, 1938, 1940, 1950, 1957, 1961, 1966, 1984 og 2006. Videre følger Oslo-klubbene Lyn og Skeid med åtte mesterskap hver.

Fra 1902 til 1916 var den norske cupen lukkede turneringer med et begrenset antall kvalifiserte eller inviterte lag. Fra 1917 har det vært en åpen turnering, der alle påmeldte klubber har fått delta, dog med det forbehold at klubbene i de tre nordligste fylkene var utestengt helt fram til 1963. Fra 1932 har lag fra lavere divisjoner måttet spille kvalifiseringsrunder for å kvalifisere seg til cupens første ordinære runde.

Mesterskapet har vært arrangert hvert år siden 1902 med unntak av krigsårene 1941 til 1944, da norske idrettsfolk via organisasjonene Norges Landsforbund for Idrett og Arbeidernes Idrettsforbund gjennomførte en idrettsboikott mot den tyske okkupasjonsmakten.

Fram til 1948, da Ullevaal stadion overtok som fast finalearena, ble de fleste finalene for herrer spilt i Kristiania/Oslo, gjerne på Gamle eller Nye Frogner stadion, men også andre byer fikk gleden av å arrangere finalen. Ved siden av den sterke bindingen til engelsk fotball, er det grunn til å tro at dette er en viktig årsak til at den norske cupen har så høy status i befolkningen. Finalen ble arrangert i andre byer i følgende år: Skien (1904 og 1923), Porsgrunn (1907, 1913 og 1937), Sarpsborg (1915 og 1935), Trondheim (1916, 1924 og 1934), Stavanger (1917 og 1929), Drammen (1918 og 1932), Larvik (1919 og 1931), Bergen (1922, 1930 og 1947), Fredrikstad (1925), Sandefjord (1927), Halden (1928), Hamar (1938) og Tønsberg (1939).

1902: I det første mesterskapet deltok fem lag: Grane, Lyn og Spring fra Kristiania, Odd fra Skien og Urædd fra Porsgrunn. Cupen var ment å være en kvalifiseringsturnering, der vinneren skulle møte et svensk eller dansk lag. Dette ble det imidlertid ikke noe av, og vinneren, Grane fra Nordstrand i Kristiania, ble tilkjent norgesmesterskapet av Norges Fotballforbund to år etter.

1903: Finalen var egentlig en semifinale, der Odd slo fjorårsvinner Grane 1–0, mens finalemotstander Akademisk Fotboldklub gikk direkte til finalen på walkover. Men finalen, som skulle spilles i Odds hjemby, måtte avlyses, fordi akademikerne ikke hadde råd til å reise til Skien. Dermed ble Odd utpekt til norgesmester.

1906: Mens de første cupfinalene var av lokal interesse, ble finalen i 1906 en nasjonal begivenhet, ettersom det nye kongeparet, kong Haakon VII og dronning Maud, tok turen til Gamle Frogner stadion for å bivåne begivenheten.

1909: Dette var det første året et lag nord for Dovre deltok i cupen, representert ved den kortlevde klubben Trondhjems Teknikere, som sannsynligvis var en av forløperne til Norges tekniske høgskoles idrettslag (tidligere NTHI, nå NTNUI), som ble stiftet året etter. Finalen i 1909 mellom Odd og Lyn var av det dramatiske slaget. I andre omgang nektet Odd-spillerne å spille videre etter en Lyn-scoring de mente var offside. Det hjalp ikke Odd. Lyn vant til slutt 4–3. (Se faksimile over til høyre.)

1910: Første år med vestlandsk deltagelse i cupen, representert ved Stavanger IF.

1912: En liten skandale fant også sted dette året, da det måtte spilles to finaler mellom Mercantile og Fram Larvik. I den første kampen vant Fram 2–1, men kampen ble annullert fordi Fram brukte en spiller som ikke var godkjent. I den godkjente finalen gjorde Mercantile rent bord og banket Fram Larvik hele 6–0.

1916: Dette var det siste året med kvalifiserte eller inviterte lag, vanligvis ved at cupmesteren fra året før samt kretsmesterne var kvalifisert for norgesmesterskapet. For første gang i historien ble finalen spilt i Midt-Norge, i Trondheim.

1917: Fra og med 1917 var cupen/norgesmesterskapet et åpent mesterskap for lag sør for Nordland. Finalen var også den første som ble spilt på Vestlandet (Stavanger) og den første som ble spilt på gress.

1919: Nok en skandale, men ikke i finalen. I en kamp i andre runde mellom Fredrikstad og (Hortens-)Ørn ble en Fredrikstad-spiller utvist ti minutter før slutt. Det medførte at en illsint tilskuermasse i Fredrikstad løp ut på gresset for å ta dommeren, som ble reddet inn i garderoben av spillerne. Det var umulig å få spilt ferdig kampen, så Ørn, som ledet 2–0 da kampen ble avbrutt, ble i ettertid tilkjent seieren. Fredrikstad ble nektet å spille cupkamper på hjemmebane året etter.

1921: Skotske George Deans, Frigg, ble den første utlendingen med norgesmesterskap i fotball.

1923: Brann ble cupmester, som første lag utenfor Østlandet.

1928: Ta ingenting for gitt. I fjerde runde slo Odd de gamle rivalene Lyn 3–2, men Lyn mente at kampen var blitt avblåst ett og et halvt minutt for tidlig og la inn en protest. Protesten ble tatt til følge, og Lyn vant omkampen.

1929: I finalen slo Sarpsborg (Hortens-)Ørn 2–1. Dette var første gang det ble spilt ekstraomganger i en norsk cupfinale. Etter ordinær tid var stillingen 1–1.

1932: Dette var første år med kvalifiseringsspill for å få delta i første ordinære runde etter at hele 151 lag var påmeldt i cupen. I finalen, der Fredrikstad slo Ørn Horten 6–1, ble Fredrikstads Sverre Moe den første som skåret fire mål i en cupfinale.

1940: Til den siste finalen før frigjøringen i 1945 møtte det hele 31 000 tilskuere til oppgjøret mellom Fredrikstad og Skeid. Nazi-styret forsøkte å kuppe finalen og bruke den til en egenmarkering, men fotballforbundet sto imot og nektet. Ettersom kongen hadde flyktet, gikk kampen med en tom kongetribune for første gang på over 30 år.

1945: Første finale etter krigen, og det måtte tre kamper til for å kåre en vinner. Etter to kamper med uavgjort 1–1, vant Lyn til slutt 4–1 over Fredrikstad. Lyns Marlow Bråthen scoret tidenes raskeste hattrick i en norsk cupfinale, tre mål i løpet av ti minutter, fra det 25. til 35. minutt.

1953: Viking vant, som andre lag utenfor Østlandet.

1954–1956: Skeid vant tre mesterskap på rad, som eneste lag siden cupen ble et åpent mesterskap i 1917. (Odd vant fire på rad fra 1903–1906 og Lyn fire på rad fra 1908–1911).

1957: Fredrikstad vant mesterskapet og tok «the double», både cup- og seriemesterskap, som første klubb gjennom tidene, en bedrift klubben gjentok i 1961.

1960: Rosenborg vant mesterskapet som første klubb fra Midt-Norge.

1961: Dette var første gang cupfinalen ble overført i fjernsyn.

1962: Dette var den første finalen uten toppserielag. Gjøvik/Lyn vant 2–0 over Vard.

1963: Dette var det første året med nordnorsk deltagelse, begrenset til to lag, Bodø/Glimt og Mjølner. Bodø/Glimt med Harald Berg i spissen slo bl.a. ut begge de to Trondheimslagene Nidelv og Rosenborg (i Trondheim), før de tapte knepent 0–1 for Frigg på bortebane i fjerde runde.

1965: Skeid (norgesmester) og Frigg møttes i finalen som den første og eneste finalen som har gått mellom to lag fra samme by. Det var også én av to finaler med to omkamper.

1969: Den mest målrike kampen gjennom tidene er omkampen mellom Strømsgodset og Fredrikstad i 1969 med åtte mål. Strømsgodset vant til slutt 5–3.

1971: Mjølner ble det første laget fra Nord-Norge som nådde en kvartfinale, der de tapte 0–1 for Sarpsborg, for øvrig i en kamp som gikk på Ullevaal.

1974: Bodø/Glimt ble første nordnorske lag som nådde en semifinale. Det endte med 0–5-tap for Viking.

1975: Bodø/Glimt ble både første nordnorske finalelag og første nordnorske norgesmester ved å slå Vard 2–0 i finalen.

1976: Dette var første gang et lag fra tredje nivå tok seg til cupfinalen, Sogndal, som tapte 1–2 for Brann på Ullevaal.

1979: TV-overføringen var nær ved å stoppes på grunn av NRKs draktreklameforbud. Problemet ble løst ved at sponsorene betalte reklamepenger, selv om kampen ble spilt med reklamefrie drakter.

1982: Dette var første gang kampene ble trukket fra fjerde runde.

1984: Denne finalen huskes best for Fredrikstads Per Egil Ahlsens frisparkskudd fra 30 meter som forsvant som et prosjektil i vinkelen bak Viking-keeper Erik Thorstvedt. Fredrikstad vant finalen etter omkamp.

1985: André Krogsæter, scoret alle de fire målene for LSK i 4–1-seieren over Vålerenga.

1986: Tromsø vant cupen som andre nordnorske lag. I semifinalen mot Djerv 1919 scoret for øvrig Norges tidligere landslagssjef Per-Mathias Høgmo vinnermålet.

1989: Kjell Jonevret ble den første som vant både norsk og svensk cupmesterskap.

1994: Dette var første av fire ganger på rad, der semifinalene ble spilt med returmøter, for øvrig uten særlig suksess. For første gang siden 1975 møttes to lag fra andre nivå i finalen, der Molde slo Lyn 3–2.

1996: Dette var den første rene nordnorske cupfinalen. Tromsø slo Bodø/Glimt 2–1.

2000: Dette er Odds eneste cupmesterskap etter krigen, det første på 69 år.

2004: Brann vant sin sjette og foreløpig siste tittel.

2006: Fredrikstad tok sin siste og foreløpig 11. tittel.

2007: Lillestrøm vant sin siste og foreløpig femte tittel.

2008: Vålerenga tok sin siste og foreløpig fjerde tittel. Begge de to Oslo-klubbene Skeid og Lyn har dobbelt så mange, åtte.

2010: Strømsgodset vant sin siste og foreløpig femte tittel.

2011: Aalesund tok sin siste og foreløpig andre tittel (vant også i 2009).

2012: 1. divisjonslaget Hødd slo eliteserielaget Tromsø etter straffesparkkonkurranse og vant som første lag fra lavere divisjon siden 1994.

2013: Molde slo Rosenborg 4–2 og tok sin tredje tittel.

2014: Molde slo Odd 2–0 og vant sitt fjerde norgesmesterskap i fotball, det andre på rad. Molde har tidligere vunnet i 1994, 2005 og 2013. Moldes Daniel Berg Hestad har spilt i alle de fire finalene Molde har vunnet, i de to siste kom han inn som innbytter.

2016: Som eneste herrelag i norsk fotballhistorie vant Rosenborg «the double» for andre år på rad.

• Flest mål i én cupfinalekamp: Sverre Moe, Fredrikstad og André Krogsæter, Lillestrøm, er de som har scoret flest mål i en cupfinale, fire. Krogsæter scoret alle lagets fire mål i i 4–1-seieren over Vålerenga under cupfinalen i 1985, Moe fire av Fredrikstads seks mål i i 6–1-seieren over Ørn Horten i 1932.
• Flest mål i en cupfinale inkludert omkamp: Eldar Hansen, Rosenborg, under cupfinalen mot Odd i 1960 med fem mål (fikk tilnavnet «Femmåls-Hansen» etter det). I den første kampen, som endte 3–3, scoret han alle Rosenborgs mål, og i omkampen som endte 3–2 til Rosenborg, scoret han to mål, Rosenborgs første og tredje. Rosenborgs sjette og siste mål ble for øvrig scoret av Paul Fornes.
• Første målscorer i cupfinalen gjennom tidene: Eivind Thune-Larsen fra Nordstrand-klubben Grane scoret begge målene i 2–0-seieren over Odd i den første cupfinalen i 1902.
• Største seier i en cupfinale: I 1961 slo Fredrikstad Haugar 7–0. Deretter følger Mercantile–Fram Larvik 6–0 i 1912, Fredrikstad–Ørn/Horten 6–1 i 1932 og Skeid–Lillestrøm 5–0 i 1955.
• Flest mål i en og samme cupfinalekamp: Åtte mål er det største antall mål som er scoret i en og samme cupfinalekamp, i omkampen mellom Strømsgodset og Fredrikstad i 1969, der Strømsgodset vant 5–3. Tre kamper har endt med sju mål: Lyn–Odd 4–3 i 1909, Lyn–Urædd 5–2 i 1911 og Fredrikstad–Ørn/Horten 6–1 i 1932.
• Vinneren først kåret etter to omkamper: Dette har skjedd to ganger, i 1945 da Fredrikstad og Lyn spilte uavgjort 1–1 i de to første kampene, mens Fredrikstad vant den avgjørende kampen 4–0, og i 1965, da Skeid og Frigg spilte uavgjort 2–2, deretter 1–1 og Skeid vant den avgjørende kampen 2–1.

• Det første målet i kvinnenes cupfinalehistorie ble scoret av Eva Hergå, BUL, i det 41. minutt av finalen mot Trondheims-Ørn i 1978. Trondheims-Ørn utlignet ved Heidi Grunstad i det 63. minutt, men BUL vant til slutt 5–4 på straffer.
• Den største seieren gjennom tidene er Askers 8–0-seier over Sandviken i 1991. Deretter følger Røas 7–0-seier over Trondheims-Ørn i 2010 og Trondheims-Ørns 6–1-seier over Klepp i 1997.
• Bare én gang er det spilt omkamp i kvinnenes cupfinale, i 1980, da BUL og Trondheims-Ørn først spilte 1–1. I omkampen trakk BUL det lengste strået og vant 2–0.
• Flest seire på rad: Både Sprint/Jeløy (1985–1988) og Trondheims-Ørn (1996–1999) har fire seire på rad.