Count Basie

Count Basie var en amerikansk jazzpianist, organist og orkesterleder. Basie arbeidet i New York fra midten av 1920-årene. Han var inspirert av blant andre Fats Waller, og turnerte flittig som akkompagnatør i omreisende show.

Fra 1929 spilte han i Kansas City, først med Walter Page's Blue Devils, deretter i Bennie Motens orkester. Etter Motens død i 1935 ble orkesteret reorganisert med Basie som leder, og i løpet av de følgende årene etablerte det seg som et av swingtidens fineste storband. Orkesterets stil var bygd opp omkring dets mange fremtredende solister, foruten Basie selv saksofonistene Herschel Evans og Lester Young, trompeteren Buck Clayton og sangerne Jimmy Rushing og Billie Holiday. Disse ble akkompagnert av en av jazzhistoriens mest berømte rytmeseksjoner, nemlig Freddie Green, gitar, Walter Page, bass, og Jo Jones, trommer. Det orkestrale bestod vesentlig av enkle riff (relativt identiske melodisk/rytmiske fraser gjentatt flere ganger mot et skiftende harmonisk underlag), ofte skapt spontant innen orkesteret.

Nye stilformer og hardere økonomiske forhold gjorde at Basie i 1949 måtte oppløse storbandet, og i tre år ledet han en septett. Nytt storband ble det fra 1952, men nå med et mer orkestralt preg, med mindre vekt på solistiske prestasjoner. Flittig benyttede arrangører var Neal Hefti, Quincy Jones og Ernie Wilkins. Orkesteret ble meget populært, gjorde en mengde plateinnspillinger og turnerte verden rundt. Etter Basies død fortsatte orkesteret under ledelse av tidligere Basie-musikere, først trompeteren Thad Jones i 1985–86, så tenorsaksofonisten Frank Foster i 1986–95, og deretter trombonisten Grover Mitchell.

For nordmenn er «The Kid from Red Bank» hans mest kjente innspilling, ettersom den er blitt brukt som kjenningsmelodi i Reiseradioen siden starten i 1963.