Faktaboks

Cosa nostra
Etymologi
italiensk ‘vår sak’
Uttale
kˈåsa nˈåstra
Cosa nostra
Cosa nostra er en transnasjonal forbryterorganisasjon med utgangspunkt på Sicilia i Italia. Organisasjonen fikk sin nåværende form på slutten av 1800-tallet. Bildet viser unge picciotti-medlemmer (lavest på rangstigen) av mafiaen på Sicilia, tegning fra tidlig 1900-tall.
Cosa nostra
Av /NTB.
Lucky Luciano
Personer fra den sicilianske mafiaen utvandret til USA fra slutten av 1800-tallet og bygde opp organisasjonen der. Bildet viser Salvatore Lucania, også kalt Lucky Luciano (1897–1962), i den sicilianske mafiaen (med håndjern og sigarett) på vei ut av en rettssal i New York i juni 1936.
Lucky Luciano
Av /Getty Images.

Cosa nostra kan oversettes med «vår sak» og er navnet på en transnasjonal forbryterorganisasjon med utgangspunkt på Sicilia i Italia. Benevnelsen betegner også mafiaorganisasjonen i USA med forgreninger og virksomhet i andre deler av verden.

Navnet Cosa nostra ble tatt i bruk i USA i begynnelsen av 1960-tallet under kongresshøringene om organisert kriminalitet, mens navnet dukker først opp i Italia på 1980-tallet, også i forbindelse med etterforskning av mafiaen på Sicilia. Cosa nostra er i amerikansk sammenheng synonymt med italiensk mafia og kan omfatte ulike italienske grupper, og også kriminelle uten italiensk-amerikansk bakgrunn.

Organisasjonen i USA har røtter tilbake til mafiaen på Sicilia, etablert på 1860-tallet og fikk gjennom siciliansk utvandring fotfeste i USA allerede på slutten av 1800-tallet. Organisasjonens mål er å kontrollere de illegale inntektskildene (prostitusjon, narkotikahandel, gambling), og den driver en landsomfattende lyssky virksomhet som utpressing, og ikke så sjeldent drap. I tillegg driver organisasjonen en rekke legale tjenestenæringer, for eksempel innenfor transport, renovasjon og hotell- og bespisning (pizzashops), og har i perioder hatt stor innflytelse på den amerikanske fagbevegelsen.

Cosa nostra har etablert seg i de fleste amerikanske storbyene og er fortsatt aktiv i USA, men i langt mindre omfang i dag enn ved midten av 1900-tallet da organisasjonen var på sitt mektigste. På Sicilia derimot står Cosa nostra fremdeles sterkt, til tross for tiår med mafia-motstand. Stillingen til det italienske Cosa nostra på nasjonalt og internasjonalt nivå har likevel blitt svekket, både på grunn av kampen mot mafiaen og konkurransen fra andre mafiagrupper på Sicilia og Sør-Italia, som Camorra i Napoli, Ndrangheta og Sacra Corona Unita.

Historikk

Cosa nostra
Skisse av mistenkte Cosa nostra-medlemmer som venter på rettssak. Fra avisa L'Ora, 1901.
Av .
Gudfaren

Italiensk mafia har ofte blitt behandlet i litteratur og film. Fra filmtrilogien Gudfaren fra 1972, med Marlon Brando i tittelrollen og Al Pacino som den yngste av hans tre sønner, regi Francis Ford Coppola.

Av /KF-arkiv ※.

Opphavet til mafiaen på Sicilia kan spores helt tilbake til seinmiddelalderen (1300–1500), men tok moderne form på 1800-tallet. Samfunnsendringene i kjølvannet av napoleonskrigene (1802–1815) var til gunst for de illegale maktinstansene. Statsinstitusjonene var ennå ikke ferdigutviklet, og i makttomrommet etter føydalsamfunnets sammenbrudd styrket gruppene sin posisjon på Sicilia. Den politiske uroen fortsatte med opprør i 1848 og frigjøringskrig og nasjonal samling av Italia på 1860-tallet. Dermed fikk denne kriminelle grupperingen stort spillerom.

Mafiaen på Sicilia fikk også et sterkt økonomisk fundament da organisasjonen kom med i den lukrative dyrkingen av sitrusfrukter rundt Palermo på 1870-tallet og seinere i svovelgruvedriften. Rundt 1900 hadde Cosa nostra fått en dominerende posisjon i både næringslivet og politikken på øya og oppnådde dessuten stor innflytelse på riksplanet. Det var først under Benito Mussolini (1922–1942) at mafiaen møtte effektiv motstand, men organisasjonen ble aldri eliminert og kunne også overvintre i USA.

Siciliansk utvandring til USA startet for fullt i siste del av 1800-tallet og toppet seg i tida fra århundreskiftet til utbruddet av første verdenskrig. I andre del av 1800-tallet var det flere rettslig forfulgte mafiosoer fra Sicilia som fikk trygg havn i USA. New York, eller bydelen Little Italy, ble hovedbasen. Det tok ikke lang tid før det sicilianske samfunnet i USA kom på kant med lokale myndigheter. I New York flommet avisene over med historier om utpressing og grufulle mafiadrap. Mafiaen etablerte seg først som maktfaktor innenfor de sicilianske immigrantsamfunnene og beskyttet, men også utbyttet, immigrantene. Cosa nostra var sterkt innblandet i handelen med Sicilia – blant annet vin, sitroner og olivenolje – og tok på seg politi- og dommeroppgaver i de italienske gettoene. Mafiaen «mobiliserte» innbyggerne til valg for å støtte opp under demokratenes korrupte valgorganisasjon i New York, Tammany Hall, der Cosa nostra fikk innflytelse.

Til å begynne med klarte ikke den sicilianske mafiaen å dominere den kriminelle underverden i New York slik den gjorde på Sicilia, men under forbudstida (1920–1933) skulle dette forandre seg. Organisasjonen skodde seg godt på ulovlig produksjon og omsetning av alkohol. Siden har Cosa nostra, inntil nylig, hatt et klart hegemoni i den organiserte kriminaliteten i USA. I den første tida var det tette bånd mellom Cosa nostra på tvers av Atlanterhavet, men både krig og krise på 1900-tallet svekket kontakten. Til tross for hyppig kontakt i etterkrigstida slo organisasjonene i USA og på Sicilia seg aldri sammen. Under nyliberalismen på begynnelsen av 2000-tallet utnyttet Cosa nostra åpne grenser og omfattende avregulering, i kombinasjon med globalisering av handel og kommunikasjon, til å legge grunnlaget for en transnasjonal organisasjon.

Organisasjon og virke

Cosa nostra har vokst fra å være en løs sammenslåing av røverbander på det vestlige Sicilia til å bli en verdensomspennende organisasjon. Organisasjonen viser likevel stor kontinuitet i oppbyggingen, verdier og ritualer. Som organisasjon består Cosa nostra av ulike familier som kontrollerer hvert sitt territorium, det vil si ofte en by eller bydel. Byen New York styres for eksempel av fem store familier som har hver sin bydel. Mafia-familien har en hierarkisk struktur med ulike rangordener med en boss eller don på toppen og «soldater» nederst. Medlemmene skal være «menn av ære» og dessuten gode katolikker og ta vare på kone og barn. For å bli tatt opp i familien måtte medlemmene gjennom et innvielsesritual der en avla en lojalitetsed. Den innebar livslangt medlemskap og absolutt lydighet overfor familien (cosca) og familieoverhodet. Æreskodeksen krever lojalitet, pålitelighet og årvåkenhet. Mafia er en hemmelig organisasjon, og medlemmene skal kommunisere i minst mulig grad innad og utad (tausheten er på italiensk kjent som omertà).

Æren til Cosa nostra bygger på illegitim makt som i siste instans er avhengig av vilje og evne til å utøve vold. Mafiaen blir derfor beskrevet fra tidlig av som en voldsindustri. Det er ofte snakk om bestialske drap og massakrering. Cosa nostra har både i USA og på Sicilia tatt livet av hundrevis av personer: Politi, etterforskere og dommere, men også politikere. På Sicilia har Cosa nostra også drept flere kvinner og barn og antimafia-prester.

Cosa nostra er først og fremst et redskap for å bedre levekåra og fremme sosial mobilitet for mafia-familien ved å bruke illegale midler og drive med ulovlig virksomhet. Noe av overskuddet fra organisasjonens forretningsvirksomhet spres til alle medlemmer, men virksomheten beriker først og fremst toppsjiktet i Cosa nostra og de mektige samfunnskontaktene som samarbeider med mafiaen. Inntektskildene til Cosa nostra har endret seg opp gjennom tidene. På 1800-tallet var mafiaen på Sicilia fram til etter krigen sterkt knyttet til jordbrukssamfunnet, mens i USA har Cosa nostra alltid vært et byfenomen med forbindelse til moderne tjenestenæringer. I USA ble fortjenestene under forbudstida investert i et mangfold av virksomheter, både lovlige og ulovlige. Cosa nostra har blant annet spilt en viktig rolle i oppbyggingen og driften av den lovlige kasinovirksomheten i Las Vegas ved siden av å drive med ulovlig gambling andre steder. I dag har Cosa nostra etablert seg i finanssektoren og driver med hvitvasking av penger og manipulering på aksjemarkedet, men også med lovlige investeringer.

Samfunnskontaktene legger stort beslag på Cosa nostras aktivitet og pengebruk. For å få innflytelse og unngå straff har mafiaen utviklet nettverk som omfatter fagforeninger, partipolitiske organisasjoner, statsforvaltningen og Den katolske kirke samt samfunnstopper innenfor næringslivet og politikken. Blant de mest kjente politikerne som er anklaget for tette bånd til Cosa nostra er statsministeren i Italia på 1990- og 2000-tallet, Silvio Berlusconi, og hans parti Forza.

Kampen mot Cosa nostra

No mafia
I dag fins det en sterk antimafiabevegelse i Italia med over 100 foreninger, de fleste på Sicilia. Malt budskap i Capaci, Sicilia.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Myndighetene i Italia og på Sicilia har ført en kamp mot mafiaen i mange år. Allerede på 1870-tallet kom Cosa nostra under etterforskning, men fram til fascismens maktovertakelse i 1922 klarte mafiaen å unngå rettslig forfølgelse. I forbindelse med frigjøring av Sicilia under andre verdenskrig kom Cosa nostra tilbake i maktposisjon, siden mafiosoene viste motstand mot Mussolini og samarbeidet med de allierte. På 1980- og 1990-tallet gikk italienske etterforskere løs på Cosa nostra, men det kostet. Titalls liv hos påtalemyndighetene, deres familier og andre uskyldige gikk tapt under hevnaksjonene. Etter drapene slo antimafia-kreftene sterkt tilbake, og flere hundre mafiosoer og medløpere ble fengslet. I dag fins det en sterk antimafiabevegelse i Italia med over 100 foreninger, de fleste på Sicilia. De motarbeider mafiaen direkte, men er også aktive på skolene for å forebygge rekruttering til Cosa nostra. Volden er betraktelig redusert.

Amerikanerne bekjempet også mafiaen tidlig, men under forbudstida så myndighetene ofte gjennom fingrene når det gjaldt omsetning av brennevin. Forbudet var nemlig lite populært i store deler av befolkningen. Først i 1951, under høringene i det amerikanske senatet, ble myndighetene og offentligheten i USA klar over og bekymret for den omfattende organiserte kriminaliteten. I 1970 kom det på plass et omfattende lovverk som gjorde det mulig for påtalemakta å etterforske og straffe ikke bare mafiosoer på alle nivå, men også de eksterne samfunnskontaktene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dickie, John (2005): Cosa nostra: Historien om den sicilianske mafiaen, Oslo.
  • Santino, Umberto (2015): Mafia and Antimafia: A Brief History, London.
  • Aale, Per Kristian (2015): De modige: italienernes opprør mot mafiaen, Oslo.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg