Faktaboks

Cort Aslakssøn

Cunradus Aslacus Bergensis

Født
28. juni 1564, Bergen
Død
7. februar 1624, København
Virke
Astronom, filosof, pedagog og teolog
Familie

Foreldre: Aslak Magnussøn og Christina Jacobsdatter.

Gift 1603 med Barbara Olufsdatter (død 12.11.1628), datter av borgermester i København Oluf Mortensen og Marina Pedersdatter.

Cort Aslakssøn var en norsk astronom, filosof og teolog. Han var en tid i tjeneste hos Tyge Brahe og studerte ved 13 forskjellige universiteter i Europa.

I sitt store verk De natura coeli triplicis (1597) erklærte Aslakssøn seg som tilhenger av Copernicus, skjønt verket var tilegnet Tyge Brahe. Her forsøker han å forene vitenskapens teorier med Bibelens lære. Han vant stort ry som taler og polyhistor. I 1600 ble han utnevnt til professor paedagogicus i København og ble 1607 professor i teologi. Han var den første nordmann som ble professor i København, og den eneste før Holberg. Senere skrev han språklige, teologiske og kirkehistoriske verker, nesten alle på latin. Han ble beskyldt for å være tilhenger av Calvin, visstnok uten grunn.

Aslakssøn følte seg alltid som nordmann, kalte seg Bergensis og var en god støtte for sine unge landsmenn ved Københavns universitet.

Bakgrunn

Allerede da han var barn, ble autoriteter i Bergen oppmerksomme på Cort Aslakssøns spesielle begavelse. Derfor kom han inn på byens katedralskole og, etter foreldrenes død, under beskyttelse av biskop Jens Skjelderup, som forstod guttens evner og støttet ham, slik at han i 1578 ble istand til å reise til latinskolen i Malmö. Derfra ble han i 1584 dimittert til universitetet i København, som han skulle forbli knyttet til resten av livet.

Cort Aslakssøn tok sannsynligvis baccalaureus-graden (den laveste grad som ble gitt ved universitetet) allerede samme år som han ble immatrikulert, og fortsatte deretter med høyere studier i blant annet teologi frem til 1590. I 1589 opptrådte han som respondent ved en teologisk disputas.

Assisten hos Tycho Brahe

I 1590–93 var Cort Aslakssøn i tjeneste som assistent hos astronomen Tycho Brahe, som hadde etablert et forskningssenter på øya Ven i Øresund. Her hentet han inspirasjon til sitt første store verk, som på flere måter skulle bli det betydeligste, De natura coeli triplicis (påbegynt 1594, trykt i Siegen i 1597). Verket var tilegnet Tycho Brahe, men forfatteren erklærte seg i forordet som tilhenger av Nicolaus Copernicus, som Brahe slett ikke var enig med på alle punkter. Det var spenningsmomenter mellom dem, og disse utnyttet Cort i sitt skrift, som var en blanding av astronomi, astrologi og andre naturvitenskapelige teorier som han forente med Bibelens beretninger.

Fra Ven, som i denne perioden var ett av Europas kunnskapssentre, gikk det frasagn om Cort Aslakssøn som polyhistor, og da han forlot Brahes tjeneste våren 1593, gikk veien tilbake til universitetet i København, hvor han disputerte for magistergraden samme år. Kort tid etter fikk han tilbud både fra Bergen og Malmö om å overta rektorstillingen ved skolen der, men han valgte isteden å påta seg oppdraget som reisefølge og informator for to unge danske adelsmenn som skulle ut på en flere års studiereise til forskjellige universiteter på kontinentet.

Reisen kom til å vare i mer enn seks år, og omfattet kortere og lengre opphold ved i alt 13 sentrale universiteter i Tyskland, Sveits, Frankrike, England og Skottland. I løpet av disse årene stiftet Cort Aslakssøn bekjentskap med en rekke av samtidens fremste vitenskapsmenn, og ved å følge forelesninger og delta i disputaser mottok han sterke inntrykk som kom til å prege ham senere i livet.

Professor i København

Kort tid etter at han kom hjem fra sin store utenlandsreise, fikk Cort Aslakssøn sommeren 1600 et pedagogisk professorat ved universitetet i København, og to år senere overtok han professoratet i gresk. I 1600–1603 fungerte han dessuten som notar ved universitetet, men administrative oppgaver interesserte ham lite. I 1605 ble han dekanus ved det filosofiske fakultet, i 1606–1607 vikarierte han som professor i hebraisk og i 1607 ble han utnevnt til professor i teologi. Han var dermed den første nordmann som bekledte professorater ved tvillingrikenes høyeste læreanstalt. I 1607 disputerte han dessuten for den teologiske doktorgrad.

Cort Aslakssøn deltok i løpet av sin universitetskarriere i til sammen 32 offentlige disputaser, og han utgav en rekke skrifter innenfor ulike emner. Selv om en del av hans litterære produksjon er gått tapt, kan man trekke flere linjer gjennom forfatterskapet. I løpet av utenlandsoppholdet skjedde det en overgang i hans interesser fra astronomi til filologi, filosofi og matematikk, før han for alvor gav seg teologien i vold. Hans teologiske skrifter behandlet blant annet striden om «eksorsismen», det vil si djevelutdrivelse som en del av dåpsritualet, en skikk som på hans tid ennå ikke var avskaffet.

Aslakssøn og religionsstridene

Faglig sett stod han overfor mange problemer. Europa var inne i en åndelig brytningstid, og de forskjellige kirkelige strømninger stod steilt mot hverandre. Særlig sterk var spenningen mellom den lutherske lære og kalvinismen. Blant de fremste motstanderne av kalvinismen var den energiske og viljesterke professor Hans Poulsen Resen. Cort Aslakssøn ble beskyldt for å være påvirket av kalvinismen, men med liten grunn. Dette førte likevel til en konflikt mellom Aslakssøn og blant annet Resen, som skulle vare det meste av hans tid som professor. Det var særlig oppfatningen av alterets sakramente som skilte.

Forholdet til Den romersk-katolske kirke var også mildt sagt spent. Cort Aslakssøns landsmann, jesuittpateren Laurentius Nicolai Norvegus, kjent som Klosterlasse, kom i 1606 til Danmark for å overlevere kongen sitt forsvarsskrift for katolisismen. I egenskap av dekanus var Cort Aslakssøn til stede ved forhørene som førte til at Klosterlasse ble utvist. Han traff ham for øvrig bare den ene gangen.

Betydning for det norske miljøet

Cort Aslakssøn var stolt av sin norske herkomst og særlig glad i å kalle seg «Bergensis». For norske studenter som følte seg ensomme og hjelpeløse i København, var han en kjærkommen støtte. Han var også rektor ved universitetet i to perioder.

Cort Aslakssøns største svakhet var mangelen på evne til å fastholde sine standpunkter overfor hard motstand. Han var en glimrende taler og forente i sin person tidens samlede kunnskap, en sann polyhistor, blant de fremste Danmark-Norge har fostret.

Verk

  • De natura cæli triplicis, libelli tres, Siegen 1597 (3. del utgitt på engelsk med tittelen The Description of Heaven, London 1623)
  • Grammaticæ Hebrææ libri duo, København 1606
  • En kort og eenfoldig Forklaring om Exorcismo eller Besværelse, som pleyer at bruges udi Daabens sacrament, 1607, gjengitt i O. Bang: Samling af Adskillige Nyttige og Opbyggelige Materier, del 1, København 1743, s. 345–355
  • En Nyttig Underuisning Om den høyuictige Lærdom Som er Om Uduelielsen til det Euige Liff, København, 1612
  • Physica et Ethica Mosaica, Hannover 1613
  • Oratio theologico-historica de religionibus per D. Martinum Lutherum reformatæ origine et progressu in Germania, København 1621 (på dansk som Theologiske oc Historiske Beskriffuelse Om den Reformerede Religion, København 1622)
  • De dicendi et disserendi ratione, libri tres, København 1622

En fydig bibliografi over Aslakssøns skrifter finnes i Oskar Garsteins Cort Aslakssøn (1953).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Garstein, Oskar: Cort Aslakssøn, Studier over dansk-norsk universitets- og lærdomshistorie omkring år 1600, 1953
  • Garstein, Oskar: Klosterlasse. Stormfuglen som ville gjenerobre Norden for katolisismen, 1998
  • Gilje, Nils & Tarald Rasmussen: Norsk idéhistorie, b. 2, 2002

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg