Korsika

Øya består av forrevne fjellformasjoner, for det meste bygd opp av granitt av hercynsk opprinnelse. I nordøst finnes løse skifere fra trias, som er en fortsettelse av det apenninske system. Granittfjellene er ville og skilt av dype juv og daler, for en stor del iserodert, og i Monte Cinto når de en høyde av 2706 meter over havet. Vestkysten er høy og har mange odder og viker, men få naturlige havner. Østkysten er lav og jevn med strandsjøer.

Korsika har middelhavsklima, med meget milde vintrer i lavlandet. Årlig middeltemperatur er 17–18 °C, og nedbørmengden er rikelig, men med stor variasjon med høyden over havet. Både plante- og dyrelivet har middelhavslandenes alminnelige preg. De udyrkede områdene er kledd av maquis og tett buskskog av steineik. Øya har 40 pattedyrarter, blant annet muflon, hjort og villsvin. Fuglelivet er rikt med mange rovfugler, sangere og den endemiske korsikaspettmeisen. Et område som utgjør 40 prosent av øya er vernet som Korsika naturpark.

Øya har tradisjonelt hatt stor utvandring til resten av Frankrike, og befolkningen preges av en høy gjennomsnittsalder. De to største byene (2019) er Ajaccio med 71 361 innbyggere og Bastia med 48 503 innbyggere.

Fransk er det offisielle språket på Korsika. Innbyggerne bruker en lokal korsikansk dialekt, som har variasjoner mellom ulike områder på øya. Dialekten kan tilskrives påvirkning fra Romerriket, som innførte sitt språk på øya rundt 200 år fvt.

Det finnes spor etter menneskelige bosettinger fra så tidlig som det tredje årtusen fvt. på Korsika. Den nedtegnede historien til øya kan dateres til rundt 560 fvt. med ankomsten av grekere fra Fokaia i Lilleasia, Foça i dagens Tyrkia. De grunnla byen Aléria vest på øya. Øya har gjennom historien vært gjenstand for en rekke invasjoner og militære ekspansjoner, blant annet av romere, vandaler, langobarder og arabere.

Ajaccio vest på Korsika er fødebyen til den franske keiseren Napoleon 1. Bonaparte. Samme år som han ble født, 1769, ble Korsika underlagt Frankrike. Siden den gang, med unntak av britisk invasjon i perioden 1794–1796 og italiensk-tysk okkupasjon under andre verdenskrig (1942–1943), har området tilhørt Frankrike.

Korsikanske nasjonalister, med separatistbevegelsen FNLC (Nasjonal front for frigjøringen av Korsika) i spissen, har lenge agitert for løsrivelse fra Frankrike. Konflikten har tidvis vært preget av voldelige aksjoner eller ødeleggelse av eiendom tilhørende folk fra Fastlands-Frankrike. 28. september 2023 uttalte den franske presidenten Emmanuel Macron at han var åpen for økt selvstyre for Korsika innenfor rammen av den franske staten.

Bare kystlandet på øya er oppdyrket. Det produseres sydfrukter, geitost, oliven, vin og litt hvete, og langs fjellskråningene vokser korkeik. Over cirka 600 meter vokser kastanje og bøk. I alt er under 25 prosent av arealet skog og 2 prosent jordbruksareal. I det indre landområdet drives saue- og geiteavl. Turismen er mange steder den viktigste inntektskilden, spesielt i kystbyene, og Korsika har både fly- og båtforbindelse med Fastlands-Frankrike og med Italia. Industrien begrenser seg til en beskjeden foredling av jordbruks- og skogsprodukter.

Rundt tre millioner turister besøker Korsika årlig. Mer enn halvparten av turistene ankommer i løpet av sommermånedene. Øya er kjent som et yndet turistmål med sine mange sandstrender og vakre kontraster med klipper, fjell og daler.

Fra sommeren 2022 ble det, av miljøhensyn, innført begrensninger i antall turister som kan besøke øygruppen Lavezzi, Restonicadalen og fjellområdet Aiguilles de Bavella. Det er også vurdert å innføre restriksjoner på antall besøkende ved flere turistattraksjoner, blant annet den 180 kilometer lange fjellvandrerstien GR20 som går diagonalt over øya.

• Korsikas historie
• Korsikansk
• Frankrike
• Regioner og departementer i Frankrike