Corrado Govoni var en italiensk poet. Sammen med Aldo Palazzeschi og Sergio Corazzini kan han sies å ha åpnet for 1900-tallets poesi i Italia.
Govoni begynte som «demringsdikter» (en av «i crepuscolari») med diktsamlingen Armonia in grigio et in silenzio (1903). Senere beveget han seg mot futurismen, og skrev både prosa og skuespill, før han på sine eldre dager vendte tilbake til en Corazzini-inspirert poesi. I diktsamlingen Aladino (1946), skrevet etter at sønnen var blitt drept av tyskerne, blir smerten en direkte legitimering av poesien.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.